Redaksjonens Lørdagshjørne - Uke 46

Med diverse eksamener på trappene har jeg ikke hatt like mye fritid til spill og annen moro som jeg pleier. Men litt tid får man selvfølgelig likevel. Her er noen tips for helgen!

Death Stranding

Jeg begynner med å snakke om et spill svært mange både spiller og snakker om for tiden, nemlig Death Stranding. Heldig som jeg var fikk jeg spillet en dag før slippdatoen. Siden avsløringen av spillet og slippdatoen har tankene til de fleste hatt enorme svingninger. Det hele begynte med nesten eufori for et nytt Kojima-spill, som ble kastet på huet og ræva ut av Konami som han hadde jobbet med siden sin start i karrieren. Med selve slippdatoen som snek seg nærmere og nærmere har nok mange stilt seg det samme spørsmålet: «Hva er egentlig dette forno?» Noe det nesten var umulig å skjønne før man faktisk fikk kloa i spillet. Man spiller som Sam Porter Bridges, en kurer i et Amerika som er forandret for alltid pga. en hendelse som kalles «death stranding». Dette har ført til en rekke ting, som at de levende og dødes verden på et eller annet vis er koblet sammen, regnet får tiden til å gå superfort og de gjenlevende få menneskene som finnes er ikke like sammenkoblet som før.

Det er din jobb å koble menneskeheten sammen igjen og frakte gods på tvers av Amerika. Det å frakte gods er faktisk stort sett det man gjør i Death Stranding. Jo mer man bærer, jo vanskeligere er det å holde balansen, og røft terreng kan gjøre jobben enda tøffere. Man er stort sett alene i denne verdenen, men man er på mange måter ikke det likevel. Death Stranding har fokus på å koble folk sammen, og det gjelder også i det virkelige liv. Man kan hjelpe andre spillere online via skilt man kan plassere i verdenen, det kan være både advarsler og tips. Og man kan benytte seg av stiger eller tau andre spillere har lagt fra seg. Fiffig når man sliter i terrenget. Pga. eksamenstid har jeg dessverre ikke kommet lengre enn kapittel 3, men jeg er allerede dilla på dette spillet, til tross for at det å bare vandre i timevis burde være en kjedelig affære. Det er det faktisk ikke. Jeg synes det er gøy å finne beste mulig rute for mine leveranser. Den helsprø historien og alle farene som lurker holder interessen på topp. Jeg er klar for mer Death Stranding denne helgen!

The Stretchers

Herregud så glad jeg er for dette spillet. Jeg har ikke ledd så godt på lenge. The Stretchers er rett og slett et spill hvor man spiller som to ambulansesjåfører som sammen prøver å redde en liten by fra en gal professor som har funnet opp en dings som gir befolkningen såkalt Dizzies. The Stretchers er et co-op spill, og jeg og broren min dro på oss ambulanseuniformen, og satte oss bak rattet. Vi blir sendt rundt om i byen og prøver så godt vi kan å få svimle folk på en båre, og inn i sykebilen. Lettere sagt enn gjort. Hvor enn man går så er det et eller annet hinder. Bananskall, rullebrett, sinte griser og lasere (jepp!). Det er om å gjøre å få alle pasienter i bilen så fort som mulig, for så å kjøre dem til sykehuset. Jeg og broren min klarte ikke holde igjen latteren da vi spilte dette spillet. Så mye kan gå galt, og man får veldig mye juling på humoristisk vis i dette spillet. Mer tror jeg ikke jeg vil si om dette spillet, det må bare oppleves. Det er ulikt det meste, men kan nok sammenlignes litt med Overcooked. Det hele er over på en helg, men er det er helt klart et av de aller beste co-op-spillene jeg har spilt. Inviter en venn i helgen, og bare nyt.

Luigi's Mansion 3

Jeg har fått bryne meg på Luigi's Mansion 3, og jeg er svært fornøyd. Heldigvis har de gått bort fra det å dele spillet opp i ulike brett slik Luigi's Mansion 2 gjorde. Nå er man på plass i ett digert herskapshus som henger sammen igjen, eller et hotell, faktisk! Noe av det aller kuleste med Luigi's Mansion 3 er at hver etasje har et eget tema. En etasje er overgrodd av planter, en annen er en middelalder attraksjon og en er til og med et filmstudio. Det er skikkelig kos å utforske, og det er en fryd å prøve å finne alle hemmelighetene hotellet byr på. Nesten alt er interaktivt med støvsugeren og det er supertilfredsstillende å prøve å suge opp alt som befinner seg i et rom på jakt etter skatter. Jeg må også nevne hvor slående vakkert spillet er. Jeg tør påstå dette er det peneste spillet Nintendo Switch har å by på. Selv om jeg kommer til å prioritere Death Stranding denne helgen, håper jeg på å snike inn litt mer Luigi's Mansion 3 også. Det er nok lurt, så blir ikke backloggen min enda større.

Midsommar

Fra noe litt skummelt, til noe veldig skummelt. Jeg har endelig sett Midsommar. Den siste skrekkfilmen av den geniale Ari Aster, som også stod bak mesterverket, Hereditary. Som forventet, er Midsommar også en sjokkerende film. Til og med ganske mange hakk mer sjokkerende enn det Hereditary var. Vi følger en gjeng amerikanske ungdommer som drar til Sverige for å oppleve den svenske «midsommaren». Langt ute i den svenske villmarken havner de midt oppi et lite samfunn med litt sære regler og væremåte. Til tross for en grei mottagelse og et tilsynelatende hyggelig selskap, eskalerer «midsommarfesten» til noe ungdommene aldri kunne sett for seg. Jeg vil egentlig ikke avsløre for mye om denne filmen, siden den er noe helt unikt som bare må oppleves. Midsommar har en helt spesiell stemning og kinematografi som holder deg på kanten av sofaen. Samtidig har filmen faktisk noen veldig artige øyeblikk, noen ganger vet man egentlig ikke om man skal le eller gråte. Og Ari Aster har på mirakuløst vis gjort at høylys dag virker skummelt. Jeg må dog advare om at Midsommar ikke er for den sarte sjel. Noen av de mest grusomme scenene jeg noen gang har sett på film og en syretripp av de sjeldne er bare noe av det som venter deg som du setter av en kveld til denne filmen. Det kan også være en god idé å droppe denne filmen om du har en svak mage.

Med disse tipsene burde helgen være i boks. God helg!