Historien til disse filmene blir bare tynnere og tynnere. I denne filmen er det så tynt at det er på grensen til hva som kan kalles en historie. Noen av tvistene gir absolutt ingen mening, og det er fryktelig mange løse tråder fra forrige film, selv om det er samme regissør! Det virker som de har funnet ut at det som skjedde med Alice og Albert Wesker i forrige film var egentlig veldig teit, og gjort en total helomvending i denne filmen. Ikke at det funker på noe som helst vis. Replikkene er uinspirerte og skuespillet er til tider... ikke tilstede i det hele tatt. En sliten, gammel bokhylle fra Ikea har mer utstråling enn en del av folka i denne filmen.
Retribution tar opp tråden der Afterlife slapp den, og kjører på med tjohei og hurramegrundt fra første sekund. De fire-fem første minuttene er fantastisk kule og viser i baklengs slow-motion hva som skjer rett etter slutten på film nummer fire. Umbrella Corp kommer flygende i hopetall og skyter løs på alt som beveger seg på båten Arcadia, uvisst av hvilken grunn, da det tross alt er ett av sine egne skip. Milla, unnskyld, Alice plaffer løs så godt hun kan, men blir etter en stund eksplodert ut i havet. "Hurra," tenker jeg. "Dette lover meget bra".
Så kutter det til et boligområde hvor Alice er husmor med mann og barn. Man aner fort ugler i mosen når mannen hennes viser seg å være Carlos Olivera, sist sett med en dynamittgubbe i hånda i Extinction. Forstadsidyllen blir brutt i det en horde med zombier angriper. Alice og mannen overlever ikke. Jeg klør meg litt i hodet og satser på at det blir forklart seinere, for jeg skjønner ikke helt hva som foregår.
Vi hopper til Alice som våkner opp i kjent stil (altså, ensom, forvirret og nesten helt naken) i en av Umbrella Corps mange forskningsinstitusjoner. Hun blir forhørt og utsatt for psykisk tortur av en gammel kjenning vi ikke har sett på tre filmer. Etter hvert skjer det så klart noe mystisk med sikkerhetssystemet og alle vaktene, og Alice får vite at en redningsaksjon er underveis. Hun må bare overleve til de kommer frem. Ehm, ja. Det er selvfølgelig lettere sagt enn gjort. Spesialsoldater, kloner, zombier og andre monstre er bare noen av tingene hun og kompanjongene støter på i dette komplekset som ligger under isen en plass hvor det er mye is. I tillegg støter Alice på et par gamle venner, og et par gamle fiender. Etter mye om og men lykkes redningsaksjonen på et vis, og vi får vite hvorfor hun absolutt måtte reddes, og hvem som står bak. Men det er hemmelig.
Har du spilt Resident Evil 5 vil kjenne igjen noen elementer, har du ikke spilte det er det ingen krise. Jeg tror kanskje det er bedre om du ikke har spilt noen av spillene, ja om du rett og slett er helt uvitende hva spillserien angår og bare ser på dette som en futuristisk actionfilm med zombier og andre ting.
Men, noen lyspunkter er det jo. Filmen er ikke kjedelig, og man skvetter godt en gang eller to. Den er veldig pen å se på. Og Alice har like kule klær, våpen og moves som alltid. Zombier og Umbrella-personell dør i hopetall og det føles godt. Vi får også vite litt mer om Alice og Umbrella, og det er for så vidt spennende og interessant. En bonus for min del var å se Kevin Durand som tøffingen Barry Burton. Han leverer alltid varene og løfter filmen et par hakk. Ikke at jeg er en fangirl eller noe...
Min objektive mening er at hvis du har halvannen time å slå i hjel, og du liker pene damer som slåss, tøffe menn som skyter og zombier som dør kan du vurdere å se denne filmen. Men jeg ville kanskje vurdert en del andre alternativer først.