Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Rocksmith

Rocksmith

Si farvel til plastgitarene, Rocksmith spiller på ekte strenger. Dette er spillet for lærevillige musikkelskere, så lenge de har tålmodighet nok.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det finnes ingen snarveier når man skal lære seg å spille et instrument. Enten du vil lære harpe, sitar eller panfløyte, er du avhengig av én ting. Du må være villig til å nedlegge timevis med innsats før du klarer noe som helst. Unntaket er muligens triangel og kubjelle.

Samtidig finnes det knep som kan gjøre læringsprosessen lettere. Du kan kjøpe deg en lærebok, du kan se tutorial-videoer på Youtube, og du kan gå på kurs. Ingen av disse tingene erstatter den obligatoriske innsatsen, men de kan gjøre prosessen mer effektiv. Med Rocksmith har Ubisoft skapt et helt nytt verktøy for de som ønsker å lære seg gitar eller bass, og de har samtidig snekret sammen en godbit til de som allerede har forelsket seg i verdens vakreste instrument.

Rocksmith
Skjermbildet sender raskt tankene mot Rock Band og Guitar Hero, men det er samtidig tilpasset ekte gitarer på ypperlig vis.

Personlig hører jeg hjemme i sistnevnte kategori. Jeg har spilt gitar de siste tolv årene, og i en periode var det lite annet som fanget oppmerksomheten min. Da Rocksmith seilte inn på GR-kontoret var jeg derfor ikke vondt å be. Ekte gitarspilling i et TV-spill? Mine to største lidenskaper (glem øl og fotball et øyeblikk) på én og samme tid? Dette måtte prøves.

Dette er en annonse:

Til å begynne med var jeg frustrert som få. Utålmodig som jeg er klikket jeg meg raskt forbi all informasjonen på starten, og jeg gikk derfor glipp av Ubisofts råd om å koble opp gitaren til en ekstern lydkilde eller et headsett. Jeg hadde brukt en ordinære HDMI-kabel og denne formidlet bildet på ypperlig vis. Lyden fra gitaren lå derimot et halvt sekund bak virkeligheten, og det var umulig å holde rytmen.

At Ubisoft "anbefaler" bruk av en ekstern lydkilde er et dårlig ordvalg. Sannheten er heller at spillet er uspillbart hvis du bruker en HDMI-kabel. Hvis du derimot følger instruksene og kobler opp lyden til en ekstern kilde, får pipen, altså gitaren, bokstavelig talt en annen dur. Eller moll. Løsningen for min del ble en analog komponent-kabel, der jeg koblet de tre bildekablene til TVen og de to lydkablene til et lydanlegg. Komponentkabler har også HD-støtte, så resultatet ble både prima bilde og prima lyd.

Men nok om det. Oppsettet var i orden, det fungerte som det skulle, og gitaren var stemt. Jeg var klar for en dose skikkelig Rock 'n' Roll.

Rocksmith
Hver streng har hver sin farge, og det samme gjelder notene. Det krever litt tilvenning, men systemet er lett å forstå.
Dette er en annonse:

La meg si det slik. Hvis du allerede kan spille gitar, blir starten av Rocksmith en langtekkelig affære. Frykt ikke, du venter ikke forgjeves, men starten består likevel av et rimelig idiotsikkert opplegg. Hvor mange strenger har en gitar? Hvordan skal man egentlig holde et plekter? Alt blir gjennomgått. Oppstarten står i kontrast til resten av spillet, som preges av en genial løsning på vanskelighetsgraden. Rocksmith har nemlig dynamisk vanskelighetsgrad.

That's Right, dynamisk vanskelighetsgrad. Hvis du spiller bra øker vanskelighetsgraden utover sangen, og hvis du gjør det dårlig skjer det motsatte. Hvorfor har ingen tenkt på dette før? Et slikt system kan jo lett overføres til andre mer tradisjonelle spillsjangere. Etter guitar for dummies-delen på starten var ikke vanskelighetsgraden lenger et problem, og jeg begynte raskt å kose meg.

Selve oppsettet i Rocksmith minner veldig om oppsettet i Rock Band og Guitar Hero. Gitarhalsen og strengene er gjengitt i bunnen av skjermen, mens de ulike notene kommer mot deg som på en salgs motorvei. Hver streng har dessuten sin egen farge, på samme måte som knappene til plastgitarene. Denne gangen sitter du imidlertid med en ekte gitar på fanget og du må derfor holde styr på hvilket bånd notene skal spilles på. Hvis du ikke vet hva et bånd er, er dette et begrep for seksjonene gitarhalsen er delt i opp. Båndene blir smalere jo lengre ned man kommer, og de fleste elgitarer har minst 22.

De fleste gitarer har prikker på noen av båndene. Hensikten med disse er å tydeliggjøre hvor man befinner seg på halsen, og i Rocksmith har man tatt i bruk samme system. Til fordel for prikker har man imidlertid skrevet selve sifrene, slik at det blir lettere for nybegynnere å holde oversikten. I hvert fall på skjermen. For å gjøre notene mer tydelige har dessuten Ubisoft valgt å utelukke deler av gitarhalsen, og heller vise et nærbilde av de båndene som er ibruk til enhver tid. Når du kommer inn i et nytt parti av sangen utvider og beveger bildet seg, slik at skjermen aldri viser flere bånd enn du har bruk for. Det er et elegant system, og overgangene er dessuten myke og flotte.

Rocksmith
Innsatsen underveis belønner med poeng, og hvis du får nok av dem innkasserer du belønninger som effktpedaler og nye gitarer.

Flott er også låtutvalget, som heller fokuserer på gitarvennlige låter en listepop. Et bredt spekter av forskjellige musikksjangre er med, og alt fra The Animals' House of the Rising Sun til Muses Plug in Baby er representert. Låtvalget er gjennomtenkt og engasjerende, men dessverre holder ikke resten av presentasjonen den samme standarden. Du følger en slags reise som musiker, der du først går gjennom øvinger for å lære deg et par sanger, før disse skal fremføres for et publikum. Dette gjentas gang på gang, og selv om tanken er god er utførelsen nokså halvhjertet. Jeg får ikke inntrykk av at jeg står på scenen for en rockekonsert. Jeg sitter og spiller gitar foran TVen.

På samme måte kan man låse opp nye effektpedaler og andre godsaker underveis, men jeg klarte aldri å engasjere meg i disse gevinstene. Det er følelsen man får av å mestre de ulike låtene som er Rocksmiths styrke, ikke de halvhjertede omgivelsene. Samtidig liker jeg at utviklerne har prøvd å tilby noe utover selve låtene. Effektpedalene og de andre gevinstene kan aktiveres og brukes i en Amp-modus, der du kan jamme etter eget ønske, og de har også fått plass til noen halvartige arkadespill.

Til syvende og sist spiller ikke disse tingene så stor rolle. Rocksmith er et gitarspill der gitarspilling står i sentrum, og det er helt greit spør du meg. Jeg elsker den dynamiske vanskelighetsgraden, og måten utviklerne har tilpasset seg både nye spillere og erfarne rockere (som meg). Nybegynnerne kan kose seg med enkle riff, mens de mer drevne får soloer og avanserte grep å bryne seg på. Dybden er dessuten på plass, og før du kan kalle deg en Rocksmith-ekspert må du mestre avanserte gitarteknikker som bends, hammer-ons og harmonics. Det krever talent å få full pott i Rocksmith.

Rocksmith
Ubisoft har også fått plass til noen arkade-spill, eller guitarcade-spill som de kaller dem. Her bruker du også gitaren som kontroller. Denne varianten er inspirert av gode gamle Duck Hunt.

Som jeg nevnte innledningsvis må du ha tålmodighet hvis du skal lære deg å spille gitar. Dette er også tilfellet hvis du velger Rocksmith som verktøy. Selv om grensesnittet er elegant designet må du være forberedt på å spille sangene om og om igjen, før du virkelig får taket på dem. Er du en rutinert gitarspiller har du selvsagt en fordel, men også her kreves det tilvenning. De fleste gitarister titter ned på halsen av og til, og da må man selvsagt fjerne blikket fra skjermen. Legger man til de ukjente fargekodene som viser hvilke strenger man skal bruke, er det fort gjort å falle ut. Hvis man konsentrerer seg og bruker nok tid lærer man seg riktig nok å takle disse tingene og da blir Rocksmith virkelig morsomt. Det er et spill som til de grader belønner tålmodige spillere.

Alt i alt tilbyr Rocksmith en unik og gjennomtenkt spillopplevelse. De har prøvd å designe spillet slik at både nybegynnere og erfarne gitarister kan ha det moro, og dette har de langt på vei lykkes med. Mye takket være den dynamiske vanskelighetsgraden. Samtidig er det ikke et produkt for alle og enhver, og det krever mye mer av spilleren enn tradisjonelle titler. Har du tid og tålmodighet er dette vel verdt en titt, forutsetningen er naturligvis at du har en elgitar.

Rocksmith slippes den 27. september, til Xbox 360, Playstation 3 og PC. USB-kabel følger med, elgitar må du ordne selv.

Rocksmith
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Intuitivt oppsett, god lyd, godt og gitarvennlig låtutvalg, kan fungere som et læringsverktøy, gjennomtenkt og unikt.
-
Krever tålmodighet, uinspirert historiedel, dårlig bakgrunnsgrafikk, fungerer ikke over HDMI.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • shabby1981
    Endelig et spill der man kan koble opp gitaren sin til x-boxen og rocke løs! Et litt uvant å lese "notene" i starten, men det er lett å... 9/10

Relaterte tekster

RocksmithScore

Rocksmith

ANMELDELSE. Skrevet av Morten Bækkelund

Si farvel til plastgitarene, Rocksmith spiller på ekte strenger. Morten har rocket seg frem til en karakter på et noe annerledes musikkspill...

1
Rocksmith

Rocksmith

FORSPILL. Skrevet av Jonas Elfving - GR SE

Lyst til å lære deg gitar? Ubisoft kunne tenke seg å hjelpe til. Vi har smugkikket på gitarsimulatoren Rocksmith...



Loading next content