Runaway

Vi jobber med å integrere det nye karaktersystemet her på nettsidene våre og vil derfor gjøre oppmerksom på at Runaway får totalkarakter 7, og ikke 50% slik det står i margen til høyre

For mange mange år siden, da Pentium prosessoren ikke var oppfunnet, og fete skjermkort ikke var en nødvendighet, fantes det en spillsjanger som ble kalt "point & click". Dette var som oftest eventyrspill hvor du styrte en eller flere personer ved å peke med musa i landskapet/området og klikke på det, og deretter forflyttet karakteren seg til det stedet. For å nevne noen kjente gamle spill fra denne sjangeren: Space Quest, Monkey Island, Maniac Mansion, Day of the Tentacle, og selvfølgelig klassikeren Full Throttle.

Nå til dags kommer det ikke særlig mange spill i denne sjangeren, men nå har et nymoderne "point & click" spill sett dagens lys. Navnet er "Runaway - A Road Adventure", som på mange måter hyller sine eldre kompanjonger. Spillet starter med at "helten" (om man kan kalle han det) i spillet, Brian, er ute og kjører. Plutselig springer en vakker dame ut fra en av bakgatene før han rekker å stanse bilen, og kjører over henne. Heldigvis overlever hun med mindre skader og nå får Brian greie på en hel del merkelige saker. Dama (som forresten heter Gina) forteller ham at faren hennes ga henne et mystisk krusifiks, og at ingen må få greie på at hun har det. Faren hennes hadde nemlig mafiaen på nakken og de ville ha dette krusifikset av en eller annen merkelig grunn. Deretter blir faren hennes tatt til fange av mafien og torturert. Gina ser alt dette og det ender opp med at faren hennes blir drept. Gina blir dessverre oppdaget av mafiaen og hun springer ut bakveien og blir påkjørt av Brian. Hans oppdrag er ikke akkurat såre enkelt, heller tvert imot. Som den gentlemannen han er, føler han seg forpliktet til å hjelpe Gina. Denne oppgaven viser seg å ikke å være enkel. Mafien har allerede fått nyss om at Gina har krusifikset og jakter på henne som sultne ulver.

Spring, spring!
Grafisk sett er spillet ganske iøynefallende å se på, men ikke noen juvel for å si det slik. Fargene på karakterene blender godt inn med bakgrunnene, og animasjonene er veldig bra gjennomført. Cel-Shading teknikken er brukt på en ganske grei måte og det virker ikke som om karakterene er laget i 3D. Mellomsekvensene er derimot i 3D og her skjer det noe merkelig. Noen av sekvensene blir spilt av opp ned i vår preview-kode. Vel, dette er jo bare flisespikkeri og ingen kjempesak å henge seg opp i. Det blir garantert fikset til utgivelsen. En annen ting som er ganske irriterende er at det ikke finnes tastatur-snarveier for å komme seg inn i for eksempel utstyrslista. I stedet må du dra musa heeelt opp i toppen av skjermen og klikke på et ikon der. Ganske tungvint og unødvendig, i hvert fall for et slikt spill. Produsenten skilter med at spillet bruker 1024 x 768 oppløsning i 16-bits farger, noe som for så vidt ikke spiller så stor rolle. Spillet krever ikke akkurat noen monstermaskin for å kjøre flytende.

"Do you want to hear the most annoying sound in the world?"
Lyd er noe som er utrolig viktig i spill. Det skaper atmosfære og stemninger hos spilleren og er med på å få spilleren til å involvere seg mer i spillet. Dessverre er ikke Runaway noe prakteksempel på et godt lydbilde. Lydeffektene er helt greie, men på en eller annen måte ikke tilstedeværende. Musikken er et kapittel for seg selv. I forsøk på å lage stemingsfull musikk for gåteløsning, har Pendulo Studios bommet med en meter, for å si det som det er. I de landskapene hvor man prøver å finne ut av ting for å komme seg videre, er musikken rett og slett blass og kjedelig. Et sted i kapittel 3 kommer du til en buss med tre drag-queens, og den ene av "damene" spiller en dance låt sak på cd-spilleren utenfor bussen. Denne låta er så utrolig irriterende at du bare skrur av musikken etter 2 minutter. Takk og lov for options!

Vreng hjernen...
For de som ikke er veteraner innen denne sjangeren, kan dette spillet by på noen vanskeligheter. Gåtene i spillet er ikke alltid logiske, og det ender opp med at du flyr frem og tilbake og prøver å klikke og gjøre alt mulig rart for å finne ut av ting. Greit nok, slike spill som dette skal jo by på en liten utfordring for de små grå, men når det blir såpass komplisert som dette er det ikke morsomt lenger. Men på annen side kan dette by på mange gode og lange timer foran skjermen, for de som er glad i den slags. Tross noen småbugs, irriterende musikk og et ugjennomtenkt interface, vil dette spillet sikkert more mangfoldige " point & click" veteraner og eventuelt andre "eventyrlystne" sjeler. Alt i alt, et ganske middels spill når sant skal sies.