Runny Bunny

Det kan av og til føles rart å spille disse enkle spillene på en dyr datamaskin eller konsoll. For Runny Bunny er virkelig så avskallet og enkelt som det kan bli; du styrer en liten kanin gjennom baner for å samle alle prikkene og gulrøttene slik at du kan gå videre til neste bane. Det hele ser litt ut som Pac-Man, og hver gang du styrer kaninen i en retning beveger den seg superraskt. Til å begynne med handler det mest om å samle alle i et labyrintlignende konsept, men raskt introduseres ulike feller og fiender. Én feil, og så er det tilbake til begynnelsen og prøve igjen.

Å skvise ut en tekst og en dom på dette er virkelig mye. Men samtidig er det noe som må gjøres, så jeg får bare se på det som en utfordring. Man dytter rett og slett litt Runny Bunny i en retning, men det springende punktet er ofte at man kanskje må finne ut hvordan man skal nå alt som skal samles inn. Dette uten å styre kaninen rett inn i torner, eller fiender og deres prosjektiler. Med hundre nivåer er det et par timers spilling her. Du klarer imidlertid ganske godt å holde det morsomt ved en enkel introduksjon av en ny felle av et eller annet slag, og selvfølgelig blandes de alle til slutt i et salig rot jo lenger du går.

Det visuelle består av små blokker, og alt er tydelig og lett å forstå. Hvis du liker klassiske piksler, er det mange av dem her. Noen ganger må du kanskje kjøre en bane et par ganger for å vite hva som kommer. Det er lett å gjøre en liten feil ved å feilvurdere en seksjon. Heldigvis er det aldri så frustrerende. Men noen ganger går du glipp av noen få elementer, og det er ikke alltid designet slik at du kan gå tilbake og hente dem, noe som er synd. I noen passasjer må du også vite hva du skal trykke på med en gang, da det kan være et feiltimet knappetrykk som dreper deg. Det blir litt som den klassiske Konami-koden til tider. Du må trykke opp, opp, ned, ned, ned... i et raskt tempo for å holde kaninen i live.

De mest frustrerende nivåene har en rød sone som kryper mot deg fra siden av skjermen. Disse kan fremkalle et snev av "kast kontrolleren"-frustrasjon. Jeg syntes det var enklest å styre kaninen med det digitale trådkorset, da det ga raskest og enklest respons. Og det er noe du virkelig trenger når du begynner å komme inn på de senere nivåene. For mens de første nivåene er enkle å gå rett på, må du her navigere mer presist og time bevegelsene dine med stor presisjon.

På mange måter er Runny Bunny essensen av enkelhet i spillform. Det mangler litt finesse og visuell presentasjon for å gjøre det virkelig morsomt å holde på i noen lange øyeblikk. Samtidig er det absolutt ikke kjedelig når du gjør det. Følelsen av å fullføre et litt vanskeligere nivå er fortsatt så fantastisk herlig som det kan være når en utfordring av den typen er fullført. Det er litt som et puslespill blandet med plattformspill og noen timer med lettbent underholdning. Du trenger bare å se på bildene for å skjønne at dette er den typen arkadelignende opplevelse du har lett etter mellom de mer episke opplevelsene.