Norsk
Gamereactor
forspill
R.U.S.E.

R.U.S.E.

Vanligvis når man opplever noe som er så episk og kult at man ikke har ord for det er det naturlig å ty til banneord for å yttrykke det som ikke kan uttrykkes. R.U.S.E. er et slikt spill.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Desverre har jeg ikke lov til å banne noe særlig når jeg skriver for Gamereactor, men hvis jeg hadde fått fritt spillerom, ville jeg brukt 'fy f-ordet' en mengde ganger for å beskrive hvor utfattelig kult R.U.S.E. er.

R.U.S.E. kan ikke sammenlignes tilfredsstillende med andre sanntidsstrategispill som har kommet tidligere. Det stiller i en klasse for seg selv, og tar hele sjangeren til et nivå som har lenge virket så fjern, men som det likevel virker så naturlig å komme til. Det er vanskelig å korte en beskrivelse av R.U.S.E. ned til en setning, men hvis jeg skal anstrenge meg og gjøre det likevel, så må det bli som følger: Det beste av sanntidsstrategi - på steroider. Jeg må presisere at jeg kun fikk teste flerspillerdelen av R.U.S.E., men hvis enspillerkampanjen blir like fantastisk som det jeg fikk prøve, så er jeg fornøyd.

R.U.S.E. er laget av franske Eugen Systems, og vil bli utgitt av Ubisoft. Det er satt til andre verdenskrig, og fokuset ligger på krig som en slags duell mellom to strateger. Som i vanlige RTS-spill skal man bygge og utplassere bygninger, sette opp et forsvar og trene opp en hær for å knuse motstanderen. Ulikt andre titler i sjangeren, er taktikk på slagmarken og lureri gjort til en egen spillmekanikk. Etter hvert som man spiller får man tilgang til såkalte 'Ruses', teknikker man kan bruke for å villede eller hente inn informasjon om fienden. Man kan for eksempel bygge falske enheter og sende dem én vei, samtidig som man sender den ekte hæren en annen under dekk av radiostillhet, som gjør enhetene usynlige for fienden.

Det spesielle med R.U.S.E. er nemlig at man kan se alt på slagmarken. Man kan se hva fienden gjør på, hvilke bygninger han bygger og hvor han sender troppene sine. Det å lese motstanderen og komme med effektive motangrep blir dermed en viktig del av spillet, samtidig som man må være våken og ikke gå på fiendens finter. Det kan høres veldig enkelt ut, men Ruse-systemet gjør spillet veldig avansert, og en god strateg kan vinne slag mot langt mektigere motstandere.

Dette er en annonse:

En annen ting jeg liker veldig godt med R.U.S.E. er det at man har fullstendig frihet til å bygge slik man vil. Spilleren kan sette opp bygningene sine helt fritt, og når man bygger enheter er du er kun begrenset av hvor mye penger du har samlet opp ved å erobre forsyningsleirer. Vil du satse alt på en stor hær og angripe med en gang er det greit, og da vil du sannsynligvis ta fienden med buksene nede. Men vil du heller bruke penger på å bygge opp et skikkelig forsvar, slik at du ikke taper med en gang, er det også helt fritt. Personlig foretrakk jeg å lage meg en forsvarsfront med artilleri, anti-tanks-bunkere og anti-luftskyts, slik at når fienden marsjerte inn ble han møtt med en vegg av bomber og kuler.

Grafisk svever R.U.S.E. langt over tidligere sanntidsstrategispill jeg har prøvd. Banene er kjempestore, og man kan leke seg helt fritt i de varierte områdene. Man ser slagmarken fra en skrå, nærmest filmatisk, vinkel, og man kan fritt forandre både perspektiv og hvilken retning man vil se brettet fra. Zoomer man helt ut ser man hele brettet som et slags taktisk kart i et hovedkvarter, men hvis man scroller helt inn til detaljnivå kan man se de individuelle soldatene springe rundt og krige i pene, detaljerte omgivelser. Jeg må innrømme at det ga meg en litt makaber glede å beordre artilleriet mitt til å bombardere en landsby full av fiendesoldater, og så zoome inn på nevnte landsby og se bombene dale ned og rive byen i stykker. Grafikken er faktisk så god at du fort kan bli sittende og bare se på de pene slagene.

En stor uting med R.U.S.E. er at kampene i flerspillerdelen som jeg fikk teste gikk på tid, og ikke på hvorvidt man hadde beseiret fienden eller ikke. Den spilleren som har mest poeng når tiden går ut, vinner. Så selv om man har bygget opp et uinntrengelig forsvar kan man likevel tape hvis motstanderen har vært flink og samlet mer poeng. Jeg synes dette svekker opplevelsen veldig, for det belønner voldsomme angrep helt i begynnelsen av slaget, og såkalt 'blitzkrieg', fremfor taktikk og tålmodighet. Spillere som liker å bygge opp hærer og taktikker over tid vil dermed være utsatt for å bli overkjørt av mer enfoldige spillere som bruker 'zerg'-taktikker.

Jevnt over er R.U.S.E. et fantastisk sanntidsstrategispill. Det er større, mer episk og gir spilleren mange flere muligheter enn andre spill i sjangeren. Grafikken alene var nok til å ta pusten fra meg, og kvaliteten på gameplay og lyd er betryggende bra. Hele systemet med 'Ruses' tror jeg kommer til å gjøre slagene i spillet mye mer interessante, og vil gi spillet en dybde som virkelig vil vise hva slags generaler de individuelle spillerne er.

Dette er en annonse:

En kritikk som jeg har sett nevnt rundt omkring på nettet er at R.U.S.E. kan være for vanskelig for uerfarne spillere, og jeg må desverre si meg enig i det. Men jeg tror at hvis nybegynnere i denne sjangeren bare tar seg litt tid til å sette seg inn i spillet vil de få en uforglemmelig spillopplevelse. R.U.S.E. er ikke perfekt, men det har mye potensiale, og jeg gleder meg til å se hva mer Eugen Systems klarer å tyne ut av det før lansering.

R.U.S.E.R.U.S.E.R.U.S.E.R.U.S.E.
R.U.S.E.R.U.S.E.R.U.S.E.R.U.S.E.

Relaterte tekster

7
R.U.S.E.Score

R.U.S.E.

ANMELDELSE. Skrevet av Martin Liland

R.U.S.E. har lovet gull og grønne skoger med revolusjonerende tilsnitt i en ensartet strategisjanger. Martin har undersøkt saken.

R.U.S.E.

R.U.S.E.

FORSPILL. Skrevet av Adrian Berg

Krigsstrateg Adrian Berg har tatt på seg generalhatten og testet ut det svært så lovende sanntidsstrategispillet R.U.S.E..



Loading next content