Saint's Row: The Third

(GAMEREACTOR: Champaign, Illinois) Champaign er en kjekk bondebygd, med den største himmelen jeg noen gang har sett. Hotellet mitt er omringet av ulike gatekjøkkenrestauranter, og når det regner faller dråpene mer horisontalt enn vertikalt, takket være hyppige besøk fra tornadoer.

Og med tanke på at en Amish-landsby er en kort kjøretur unna ser ikke dette stedet ut som et sted hvor spill blir spilt, og enda mindre et sted hvor spill blir laget, men tro det eller ei: dette er hjembyen til Volition og spillseriene Red Faction og Saints Row. Nå er det litt over to år siden Saints Row 2 ble sluppet til massene og Volition feirer partallet med en fremvisning av Saints Row: The Third.

Saints Row: The Third er det tredje spillet i en spillserie som etter min mening ikke fikk sin egen stemme før Saints Row 2. Det originale Saints Row var ikke annet enn en dårligere Grand Theft Auto-klone. Det var ikke før Saints Row 2 kom med sine latterlige scenarioer og fantastiske sans for overdrivelse at Saints Row-serien lagde sin egen skygge, fremfor å stå i andre sin. Volition sier de skal bygge på de grenseløse aspektene i Saints Row: The Third, og ut ifra det jeg fikk se hos Volition, så stemmer det.

Greg Donovan og Scott Phillips, som begge har hovedansvaret for spilldesignet til Saints Row: The Third, sier: «Da vi utviklet Saints Row 2 var vi ikke sikre på hvor langt vi skulle ta den humoristiske overdrivelsen og den useriøse tonen - fordi vi ikke visste hvordan publikum ville motta det» Men etter mye ros fra kritikere og vel over 3 millioner solgte eksemplarer forsto de at de har klart å skape en ny spillnisje som fortjener en oppfølger hvor de utforsker aspektene til Saints Row 2 og tar dem til nye høyder.

Måten de skulle opprettholde dette løftet på, var blant annet å gi spilleren masseødeleggelsesvåpen fra et tidlig tidspunkt. På denne måten slipper du å måtte spille igjennom store deler av historien før de virkelig kraftige og underholdende våpnene blir tilgjengelige.

Et slikt tidlig våpen er en liten dingseboms med et lasersikte som får himmelen til å regne med missiler hvis du holder lasersiktet stille lenge nok. Slike våpen vil selvsagt virke for kraftige til å holde vanskelighetsgraden på et kjekt og utfordrende nivå, men jeg ble forsikret om at det vil komme vanskeligere fiender i løpet av spillet som faktisk krever mer enn missilregn.

The Saints starter på topp
Saints Row: The Third tar sted flere år etter Saints Row 2. Dette er et tidspunkt hvor du og dine Saints er eneherskere over Stilwater. Dere har klart å transformere byen til en slags fornøyelsespark fullt av folk som har kommet til Stilwater for å bli banket og ranet av The Saints. De har til og med en egen tegneserie, realityserie og merkevarer. Ja, The Saints er virkelig kongen på haugen.

Men i et bankran går det galt for The Saints. Sammen i bankranet har de med en skuespiller som skal spille en av dine trofaste løytnanter - Johnny Gat - i en kommende spillefilm. Skuespilleren skal lære hvordan man er en ekte Saint, men han knekker under presset og skaper hendelser som gjør at dere blir tatt til fange og ført med fly til en internasjonal gangstergjeng kalt The Syndicate.

The Syndicate syns The Saints er en ødelagt skygge av deres tidligere selv. De mener The Saints har blitt mindre voldelige og mer opphengt i å selge matbokser og tannbørster enn å være kriminelle mestere. Denne påstanden er karakteren din virkelig uenig i, og med rå muskelkraft klarer du å bryte løs fra stolen som du var fastbundet til.

Etter en serie med påtvungne Quick Time Events - som jeg helst vil se spillet foruten, ligger fiendene dine døde på bakken, og døren til flyets lagerrom er åpen. Du, Shaundi og Johnny Gat, vet at dere må av flyet så fort som mulig. Dere åpner den bakerste lasterampen, men ikke før de to løytnantene dine får tatt på seg fallskjerm. Johnny Gat forsvinner i dragsuget, og det samme ville Shaundi hvis ikke du hadde hoppet etter henne.

Hun har et forsprang, og det er ikke bare 100 vertikale meter som skiller dere, men også mange fiender og biler som eksploderer når du skyter på dem. Jeg syns det var kult å falle, ta tak i en fiende og snu deg slik at ryggen din ligger parallelt med bakken, og bruker kroppen til fienden som menneskelig skjold mot fiendene. Etter et kort minutt har du gitt mening til sangen «It's raining men», for så å fange Shaundi og slå ut fallskjermen.

Dette syns jeg var et kult øyeblikk, men når spilldesigneren Greg Donovan sa at det kuleste øyeblikket enda ikke hadde inntruffet, ble jeg veldig interessert. Flyet du nettopp hadde hoppet ut av var nemlig ikke ferdig med deg. Det hadde vinklet og er på kurs rett mot deg.

Hva gjør man nå, tenkte jeg - men før jeg kunne tenke meg til et kult scenario, forteller protagonisten at han skal slippe Shaundi og la henne falle, slik at han kan krasje gjennom frontruten på flyet og sveve gjennom flyet og ut lasterampen igjen. Et kult actionøyeblikk, absolutt - men det hadde vært mye kulere hvis dette øyeblikket ikke var i form av en filmsnutt, men heller under spillerens kontroll.

Etter å ha brukt flyet som avløp er det flere fiender og sprengbare biler som skiller deg fra Shaundi. Men som den råtassen du er, klarer du selvsagt å redde henne og lande i spillets nye by Steelport.
Dette er ifølge Greg Donovan og Scott Phillips det andre oppdraget i Saints Row: The Third og vil ikke bare fungere som en introduksjon til kampsystemet, men også til Steelport.

Ny by og nye muligheter
Steelport er byen til Syndicate og din fremtidige lekeplass. Nivådesignerne Chris Claflin og Frank Marquart sier at Steelport er en industriby grunnlagt på 1930-tallet. Steelport var aldri et paradis på
jord, men den hadde potensial til å bli en fin by. Alt dette ble kastet ut vinduet når Syndicate kom til makten. De transformerte byen ved å plassere sine mål og ønsker på allerede eksisterende bygninger. Som eksempel fikk jeg se konseptkunst av en gammel villa som ble til et bordell.

Steelport har litt mer stil enn Stilwater og du kan gjøre den stiligere ettersom du tar over byen og dens fiendtlige festninger. Festningene fungerer som hovedkvarter for fiendtlige gjenger, og hvis
du okkuperer dem kan du transformere stygge små industrifabrikker om til gigantiske skyskrapere. Dannelsen eller ødeleggelsen av slike skyskrapere ville ifølge Greg Donovan og Scott Phillips føre til nye våpen og andre unevnte ting, avhengig av om du bygger den videre eller jevner den med jorden.

Våpen er viktig for Saints Row: The Third, og spesielt viktig er de om du vil ta over nye deler av Steelport. Jeg ble vist tre måter å ta over byen på. Den første var å kjøpe butikker i området. Butikkene vil fra da av gi deg tilbud på klær, ammunisjon eller hva annet butikken har på lager. Butikkene vil også gi deg penger med jevne mellomrom, noe jeg satt spesielt pris på i forgjengeren.

Den andre måten er å ta småjobber i form av kjente og kjære aktiviteter som «Tank Mayhem». I «Tank Mayhem» blir du utstyrt med en stridsvogn og et mål om å gjøre så mye skade som du overhode kan, til målet ditt er nådd. Du skyter på biler og forbipasserende, og hvis rakettene ikke interesserer deg kan du alltids kjøre over dem i et eneste tilfredsstillende knas.

Den siste og mest åpenbare måten å ta over bydeler på, er å drepe alle motstanderne i et Flashpoint. Flashpoint er et sted med mange gjengmedlemmer av den fiendtlige sorten.

Det er tre forskjellige fiendtlige gjenger i Steelport, og sammen danner de Syndicate. Den første gjengen jeg ble introdusert for, er en gjeng med meksikanske brytere ikledd luchadormasker. Disse fungerte som musklene til Syndicate og har som oppgave å selge narkotika.

Den andre gjengen heter Morning Star og er kaldere, mer formelle og mer profesjonelle enn fribryterne. De står blant annet for våpensmuglingen og bordellvirksomheten.

Den siste gruppen er en gjeng med hackere. De kaller seg The Deckers og har ansvar for pengeforfalskning samt ødeleggelse av bevis. Hver av disse gruppene blir ledet av en maktsyk og eksentrisk personlighet. Sammen styrer de Syndicate.

Du kan, som i tidligere spill, velge hvem av dem du vil knerte først. Det hele kommer an på hvilken rekkefølge du gjennomfører oppdragene dine i. Syndicate er ikke den eneste gruppen som du bør passe deg for, i løpet av spillet vil styresmaktene måtte gripe inn med elitesoldater og høyteknologiske fartøy.

Jeg fikk ikke vite mer om denne trusselen, annet enn det er av dem vi stjeler det kuleste våpenet jeg ble vist under presentasjonen. Våpenet gjør hvert motorisert fremkomstmiddel radiostyrt og du kan dermed styre politistyrkenes stridsvogner og bruke det mot dem. Dette våpenet vil også være en fantastisk måte å tulle med kompiser på, i samarbeidsdelen.

Hvert oppdrag skal ha det lille ekstra
Hvert oppdrag i Saints Row: The Third skal ifølge spillets hoveddesignere Greg Donovan og Scott Phillips ha et spesielt øyeblikk som virkelig skiller guttene fra mennene. Et eksempel på et slikt øyeblikk vil være når du i den allerede nevnte filmsnutten hopper gjennom flyruten og svever ut lasterampen igjen.

For å klare dette har de valgt å lage 75 % av oppdragene spesialbygde, til fordel for vanlige oppdrag hvor du går fra punkt A til punkt B i Steelport og dreper fiender til oppdraget er over. De spesialbygde oppdragene vil ikke ta sted i gatene til Steelport, men heller kanskje i en bygning, eller som oppdrag nummer to i et fly og deretter i fritt fall.

Hovedpoenget er at slike oppdrag ikke tar plass i Steelport, men heller et unikt sted som du ikke kan besøke etter eller før oppdraget, og jeg applauderer Volition for å ta seg bryet med å lage slike oppdrag. For gud vet at det fort kan bli ensformig å drepe fiender på bestemte steder i den samme store byen du skal utforske i flere titalls timer. Det eneste jeg kan gjøre er å glede meg og krysse fingrene i håp om at oppdragene blir varierte nok.

Jeg ble forsikret om at du i den ferdige versjonen av Saints Row: The Third, kan tilpasse karakteren din mer enn det du kunne i Saints Row 2. Og så visserlig, tilpasningsmulighetene har tatt steget videre i treeren. Du kan forandre våpen, biler og til og med lagkameratene dine - men ikke i samme grad som hovedpersonen, naturligvis.

De siste tingene jeg fikk nyss i, var ting som utvikleren ikke snakket så mye om. De bekreftet en samarbeidsmodus, men sa at den ikke vil skille seg nevneverdig fra den i Saint's Row 2. Ikke noe poeng å fikse noe som ikke er ødelagt, sier Volition. Vi har en vinnende formel.

Denne tankegangen stiller jeg meg kritisk til, for en vinnende formel vinner bare så lenge den er bedre enn motstandernes formel, og når motstanderne dine ser etter nye måter å forbedre tilbudet på, er det kun et tidsspørsmål før de pønsker ut noe bedre. Volition bekreftet også en flerspillerdel men var ikke klare til å snakke om hvilke moduser eller muligheter spillet vil inneholde.

Den siste tingen de snakket om var at du gjennom spillet vil bli stilt overfor ulike valg som vil påvirke hvordan historien utfolder seg, og til og med hvordan historien slutter. Dessverre ga de ingen eksempler på dette, men de forsikret pressen om at dette var et stort fokus for dem.

Etter presentasjonen var lukten tung og vond i konferanserommet. Du kunne lukte nerdesvetten og pizzaene som var så tykke at de nevestore kjøttbollene virket passende størrelsesmessig, men mer enn noe annet kunne du kjenne lettelsen til pressen og Volition. Saints Row: The Third virker som et solid spill. De vet nå at folk elsket de latterlige øyeblikkene og de fantastisk tullete actionscenene fra Saints Row 2, og tar med seg denne viten for å gi Saint's Row-serien sin egen identitet - én gang for alle.