Sammenligning fra Gamescom 2024: Little Nightmares 1 & 2 vs. Little Nightmares 3 vs. Reanimal

Under Gamescom 2024 fikk vi spille mange av årets mest etterlengtede titler. Selv om sammenligninger kan være et tveegget sverd (og noen ganger urettferdige), er de viktige for å forstå hvert enkelt spills plass og hvordan det måler seg mot de beste i sjangeren.

Vi fikk muligheten til å snakke med utviklerne og spille begge titlene. Du kan faktisk allerede lese vår forhåndsomtale av Little Nightmares 3 og vår forhåndsomtale av Reanimal. Begge spillene byr på oppslukende opplevelser, men de gjør det på hver sin unike og forskjellige måte. Vi vil derfor analysere begge titlene gjennom en grundig sammenligning som ikke bare skiller disse nye spillene ut fra sine forgjengere, men også utforsker i detalj hvordan de passer inn i skrekksjangeren.

Det første Little Nightmares, som ble utgitt i 2017, introduserte oss for en mørk og oppslukende verden gjennom øynene til Six, ei jente fanget i det enorme og makabre skipet kjent som The Maw.

I dette tilfellet fokuserte opplevelsen på en undertrykkende atmosfære og implisitt historiefortelling, der fortellingen utspilte seg gjennom interaksjon med omgivelsene og gåteløsning snarere enn direkte dialog. Hvert rom i The Maw fungerte som en fengselscelle, og hver av innbyggerne representerte en trussel, noe som skapte en konstant følelse av fare og fortvilelse.

Spillets kunstneriske design var avgjørende for suksessen. Little Nightmares 1 hadde en surrealistisk og grotesk stil som kombinerte elementer fra gotisk skrekk med en mørk eventyrestetikk. Karakterer som Twin Chefs var designet for å fremkalle en dyp følelse av uro. Spillet var sentrert rundt sniking og gåteløsning, der hvert eneste trekk fra Six måtte beregnes nøyaktig for å unngå å bli oppdaget og overvinne hindringer.

Little Nightmares 2, som ble utgitt i 2021, utvidet dette universet med introduksjonen av Mono, en ny hovedperson som utforsker en verden forvrengt av Signal Tower.

Oppfølgeren forbedret og varierte spillmekanikken fra den første tittelen ved å introdusere en samarbeidsdynamikk mellom Mono og Six. Denne endringen i spilldynamikken tilførte en ny dimensjon til opplevelsen, slik at spillerne kunne samhandle med omgivelsene og løse gåter i fellesskap. I tillegg ble historien beriket med nye karakterer og fiender, som den sadistiske Teacher og den blodtørstige Hunter, mens spillerne utforsket varierte miljøer fra uhyggelige skoger til dystre skoler.

Visuelt sett beholdt Little Nightmares 2 den surrealistiske stilen fra det første spillet, men med et større utvalg av miljøer og fiender. Fortellingen forble implisitt, men ble utdypet med nye elementer og utfordringer. Samarbeidet mellom Mono og Six gjorde gåteløsningen og spilldynamikken mer kompleks, noe som skapte en rikere og mer variert opplevelse.

Og nå er vi framme ved 2024. La oss starte med Little Nightmares 3. Denne tittelen er utviklet av et nytt studio og markerer et betydelig skifte i serien ved å introdusere en samarbeidsmodus på nettet, noe som ikke har skjedd i tidligere titler. I dette spillet følger spillerne Low og Alone, to karakterer som må flykte fra en forvrengt verden kjent som The Spiral. Denne nye utgaven beholder seriens mørke atmosfære og særegne visuelle stil, men introduserer nye spillmekanikker sentrert rundt samarbeid.

Samarbeidsmodusen lar spillerne oppleve spillet sammen med en venn eller med en datastyrt medspiller i enspillermodus. Dette endrer spilldynamikken drastisk, ettersom spillerne nå må samarbeide for å løse intrikate gåter og møte fiender i et mer dynamisk spillmiljø. Med sine varierte omgivelser som Necropolis-ørkenen, en urovekkende fornøyelsespark og en skummel fabrikk byr The Spiral på en ny horisont av utforskning og utfordringer.

Visuelt og stemningsmessig er Little Nightmares 3 tro mot den surrealistiske og urovekkende estetikken fra forgjengerne, men med et bredere spekter av miljøer og fiender. De nye karakterene Low og Alone tilfører serien et nytt perspektiv, og behovet for samarbeid introduserer et nytt lag av strategi og felles opplevelse. Fortellingen er fortsatt implisitt, men er beriket med karakterinteraksjon og miljøfortellinger, noe som gir en mer kompleks og variert opplevelse.

La oss nå gå videre til Reanimal. Denne tittelen, utviklet av det opprinnelige teamet bak Little Nightmares 1 og 2, representerer et betydelig avvik fra den forrige serien. Selv om det deler en lignende estetikk og fokus på skrekk, tilbyr Reanimal en annen opplevelse både når det gjelder fortelling og spilldynamikk. I dette spillet tar spillerne rollen som to foreldreløse barn som navigerer i en mørk og forvrengt verden for å redde sine savnede venner.

Spillopplevelsen i Reanimal er sentrert rundt samarbeid, og spillerne kan utforske både på land og i båt. Narrativt fokuserer Reanimal på psykologisk skrekk, med vekt på spenning og atmosfære fremfor fysisk skrekk. Spillet skiller seg ut med sin unike visuelle stil, som kombinerer surrealistiske elementer med en mer abstrakt og symbolsk tilnærming. Karakterene og monstrene er inspirert av karakterenes traumer og vanskelige fortid, noe som gir spillet en følelsesmessig og psykologisk dybde.

Reanimals verden er både spennende og skremmende, og består av en rekke mystiske steder som er bruddstykker av en større fortelling. Hvert sted i spillet har sin egen historie som flettes sammen med helhetsopplevelsen, og skaper et narrativt nett som utfolder seg etter hvert som spillerne utforsker det. Denne strukturen gir dypere fordypning og en mer personlig opplevelse, ettersom spillerne avdekker spillets hemmeligheter og kontekst i sitt eget tempo.

Når man sammenligner Little Nightmares 3 med forgjengerne, er det tydelig at serien er i utvikling. Introduksjonen av samarbeidsmodus i Little Nightmares 3 representerer en betydelig endring i spilldynamikken. Mens Little Nightmares 1 og 2 fokuserte på sniking og gåteløsning i et ensomt miljø, gir Little Nightmares 3 spillerne mulighet til å løse utfordringer i samarbeid, noe som introduserer nye strategier og en felles opplevelse. Denne utviklingen gjør spillet mer komplekst og friskt, men reiser også spørsmål om hvordan denne nye dynamikken vil påvirke skrekken og atmosfæren.

På den annen side bryter Reanimal radikalt med Little Nightmares-tilnærmingen ved å tilby en helt ny opplevelse i skrekksjangeren. Selv om studioet bak Reanimal har beholdt sin særegne visuelle stil, utforsker spillet nye aspekter av psykologisk og emosjonell skrekk. Fortellingen i Reanimal er mer eksplisitt og følelsesmessig intens, med fokus på traumer og forløsning som står i kontrast til den mer implisitte og atmosfæriske stilen i de to første Little Nightmares-spillene.

Når det gjelder spilldynamikk byr Reanimal på større frihet og utforskning, og lar spillerne fordype seg i en mørk og fragmentert verden. Reanimal kan spilles solo eller i lokale og nettbaserte samarbeidsmoduser (i Little Nightmares 3 kan du spille solo eller online co-op, men ikke lokalt co-op). Samarbeidet mellom karakterene i Reanimal tilfører spillet en ny dimensjon, samtidig som fortellingen utfolder seg på en mer åpen og personlig måte. Denne fleksibiliteten og emosjonelle dybden markerer et betydelig avvik fra den mer lineære og puslespillbaserte tilnærmingen i Little Nightmares.

Oppsummert kan vi si at både Little Nightmares 3 og Reanimal bringer nye perspektiver og opplevelser til skrekksjangeren, selv om de gjør det på svært forskjellige måter. Little Nightmares 3 videreutvikler serien med en samarbeidsdynamikk som gjør opplevelsen mer kompleks og samarbeidsorientert, samtidig som den mørke og surrealistiske essensen fra de tidligere titlene beholdes. Reanimal representerer derimot et brudd med Little Nightmares-tradisjonen, og byr på en dypere og mer emosjonelt ladet opplevelse som utforsker nye sider av psykologisk skrekk.

Begge spillene viser utviklernes evne til å fornye og variere sin tilnærming til skrekk, og tilbyr unike opplevelser som beriker sjangeren og gir oss nye måter å konfrontere vår dypeste frykt på. Hvis du er en innbitt Little Nightmares-fan og vil ha noe veldig likt, er Little Nightmares 3 kanskje det beste alternativet. Men hvis du er ute etter en litt annerledes (eller mer nyskapende) opplevelse, tar Reanimal skrekken til nye emosjonelle og narrative dybder (og også spillmessige med sine kamerabevegelser).

Uansett hva du velger er det tydelig at begge er blant de mest fremtredende titlene på Gamescom 2024, og ingen av dem vil etterlate deg likegyldig. Begge er perfekte for å gi deg god skrekk, spesielt nå med Halloween rett rundt hjørnet.