Secret of Mana: Remake

Den japanske rollespillklassikeren, Secret of Mana, fra 1993, fyller 25 år, og i den anledning har vi fått en oppdatert og finpusset remake til PS4, Vita og PC. Noe som betyr at dette er en gylden mulighet for Square Enix å igjen trollbinde gamle fans og introdusere nye spillere for magien til Mana-serien.

Spillet fremstår som en ganske enkel remake, i den grad at det ikke er lagt inn noe spesielt mer innhold eller store endringer i gameplay. Her har Square latt så mye av originalen skinne gjennom som mulig, både på godt og vondt.

Grafikken i Secret of Mana vil neppe imponere noen, og det er klart at dette var ment til å kjøre på en PS Vita, men det positive med dette er at nå har Square Enix et perfekt grunnlag for å porte spillet til så og si alle systemer i fremtiden, enten det er mobiler, nettbrett eller håndholdte. Det er et simplistisk og fargerikt chibi-lignende 3D-design sett fra fuglepespektiv. At de har beholdt kameravinkelen fra originalen gjør at spillverdenen og layoutene på kartene er lett å kjenne igjen for dem som har spilt originalen, og som en ekstra bonus så viser kartet du ser oppe i høyre hjørnet SNES-grafikken. Artig for dem som ville titte opp og gjøre noen mentale sammenligninger. I tillegg til 3D-grafikken er at det nå er nytt stemmeskuespill og nye mellomsekvenser med, og ja, det er japanske stemmer!

Likevel klarer de ikke å endre på at dette er et gammelt spill. Spillmekanikk, historieformidling, dialog, kontroll, kamp og design viser tydelig at dette er et spill som er 25 år gammelt. At de har slengt på 3D-grafikk, noen mellomsekvenser og stemmeskuespill dekker ikke over dette. Man kan klart og tydelig merke at spillet kommer fra en tid der det rett og slett ikke var plass på spillkassetene til dype samtaler, utvikling mellom hovedpersonene, valg eller avgjørelser.

Det er få snutter med mellomsekvenser og dialogbokser du må trykke deg gjennom fra spillet startet og til historien er i gang, og du må ut for å redde verden fra ødeleggelse, så her er alt veldig rett på sak fra første minutt.

Det er ikke bare en følelse av å være utdatert som plager remaken, men også hvordan kontrollene og kampene føles. Kampene er så simplistiske som det går an å bli. Du har en knapp for å angripe, og når du har angrepet så vil en staminamåler gå fra 100% til 0%, og du må vente til denne fyller seg opp før du kan gjøre maks skade igjen. Du kan også holde inne angrepsknappen for å lade opp og gjøre mer skade enn normalt. Dette gjelder også for lagkameratene du får med etter hvert. Ikke akkurat hack-n-slash tempo, for å si det slik. Lagkameratene dine har også en lei tendens til å sette seg fast bak hjørner og objekter i området, så man føler virkelig at man er tilbake i 90-talle selv der.

En ting som er litt utrolig er at de har klart å få kampene til å virke ekstra trege, ved at angrep som lander på en fiende som allerede har blitt angrepet ikke registreres. Har, for eksempel, en av lagkameratene dine slått, så vil fienden gå inn i en animasjon for skaden, og skulle du lande et angrep så vil det ikke ha noen effekt, med mindre du er heldig og klarer å treffe akkurat i det animasjonen tar slutt, da vil skaden registreres et par sekunder etterpå. At det skal være så vanskelig å treffe fiendene skulle da ikke vært mulig i et spill i 2018, remake eller ei.

Menysystemet fungerer også omtrent likt som i originalen, og det var kanskje intuitivt tilbake i 1993, men nå virker det bare knotete og uoversiktlig, og det at man samtidig må pause spillet midt i kamp og navigere seg gjennom menyene hver gang man vil bruke magi føles også som ganske unødvendig. Joda, man kan putte noen ting på snarveier, men det er fortsatt ganske mye inn og ut, så dette kunne de gjort bedre, spesielt når vi har kontrollere som har mulighet for flere snarveisknapper og menyer.

Lastetider er det også mye av. Ikke lange lastertider, men du vil se lasteskjermen ganske ofte i et par sekunder gjennom hele spillet. Hvorfor? Fordi områdene ikke er større enn de var på SNES, og så hver gang du går inn i et hus, eller fra en del av et område til et annet, så vil lasteskjermen vises, mens den ellers lastet inn med en gang på SNES-kassettene. Spesielt i områder der du går gjennom små rom vil du merke at lasteskjermene er et stadig avbrudd i spillingen.

Secret of Mana er et spill for fansen av den originale SNES-versjonen. Nye spillere som ikke har spilt originalen, og som kanskje ikke har den store interessen av eldre klassikere, vil nok syntes at dette spillet er for utdatert, ensformig og kjedelig.

Dette er en tro kopi/remake av originalen, så Square Enix skal ha skryt for det, men det er et spill som er vanskelig å nyte uten at man har på seg nostalgibrillene, og selv da vil jeg heller spilt originalen om jeg virkelig skulle hatt den nostalgiske følelsen. Faktisk vil jeg egentlig bare anbefale at nye spillere også bare prøver ut originalen.