Sega Master's System topp fem spill
Tidligere har serien vår handlet mest om skuespillere og filmstjerner, men nå skifter vi gir og blir nostalgiske over spill igjen.
5. Wonder Boy
I skyggen av selveste Super Mario og etter 40 år er det ikke mange som snakker særlig varmt om Westone Bit Entertainments 8-biters perle. Bortsett fra meg. Jeg står fortsatt der jeg alltid har stått, på et sted der den lettkledde hulegutten med den lysende blonde frisyren bød på mystikk, utfordring, variasjon og sprudlende vakker grafikk som fortsatt står seg.
4. Fantasy Zone II: Tears of Opa-Opa
Denne Sega-eide serien grunnla en ny sjanger med det første Fantasy Zone, som ble beskrevet som et søtt 'em up, der de tidligere frustrerende rommutantmonstrene fra R-Type var byttet ut med søte blomster og sopp. Nesten 40 år senere er det lett å forstå hvorfor både det første spillet og den strålende oppfølgeren ble slike suksesser, for spillet er enkelt, men utfordrende, og designet, så vel som tempoet i spillet, er utrolig.
3. Shinobi
Jeg hadde akkurat fylt 10 år da Shinobi ble utgitt, og jeg så det for første gang i en spillehall om bord på en finsk ferge. Det var magisk. Freaky ninjaer, kastestjerner, katanaer, massevis av fiender og bonusnivåer spilt fra et innovativt førstepersonsperspektiv for den tiden. Jeg elsket Shinobi den gang og elsker det like mye i dag, og derfor er det det tredje beste spillet Sega lanserte til 8-bitsmaskinen sin.
2. Alex Kidd in the Miracle World
Jeg nynner ofte på musikken den dag i dag, den er der, brent inn i bevisstheten min. Jeg spiller spillet noen ganger også, sammen med barna, og det er like vanvittig vanskelig som det er herlig underholdende. Jeg har alltid elsket Alex Kidd og kommer alltid til å gjøre det, og jeg synes Miracle World er en av de plattformspillperlene som det burde snakkes mer om, generelt sett.
1. Wonder Boy III: The Dragon's Trap
Phantasy Star var virkelig bra, en av de beste titlene til Sega Master System, og det samme var arkadekonverteringen av Operation Wolf og Out Run. Jeg var også veldig glad i Psycho Fox, Asterix, R-Type, og Double Dragon til denne nydelige lille, blanke, svarte konsollen. Ingen av disse spillene kunne imidlertid måle seg med den direkte, nedkokte, konsentrerte briljansen i Westone Bit Entertainments vidunderlige sjangerblanding Wonder Boy III: The Dragon's Trap. Her ble tradisjonell plattformspillkunst blandet med skikkelige rollespillelementer, der utforskning var en vesentlig del av spillopplevelsen. I tillegg var designet ekstremt lekkert, og det samme var musikken, som jeg fortsatt nynner på den dag i dag.
