Sega Rally

Første gangen jeg spilte Sega Rally var i 2001. Det skjedde på Saturns glansdager og nå seks år etter sin premiere føles det fortsatt friskt ut med de beste kjøreegenskapene til denne populære sjangeren. Til og med den ekstremt simple men kjappe grafikken var helt grei og det er nok det eneste tredimensjonale Saturn-spillet som har blir eldre og det med stil. Jeg er ikke noen trofast rallykjører som Petter eller Bernt (og som har små små Lancia Super Delta i blodomløpet) men bare en respektfull spiller som er glad bare jeg får ratte rundt i en blågul Subaru Impreza i hundre og femti km/t på leirete veier. Noe jeg dessverre bare får gjøre i standardklassen, siden blir det mer pimpede doninger som gjelder. Men man kan jo ikke få alt her i verden.

Respektfulle var også Bugbear, utvikleren bak Flatout som har lykkes å skape en nærmest perfekt kopi av det nye konsollspillet, bortsett fra i et bærbar format. Banene er femten i antallet og inndelt på fem ulike miljøer, men derimot ikke helt det samme som på konsollversjonene. Det er ikke rimelig å vente seg nøyaktig samme grafikk men de føles faktisk ganske veldesignede ut med en god blanding av hårnålssvinger og store, åpne veier der man kan skrense etter hjertens lyst.

Sega Rally er nesten så langt man kan komme fra det skikkelige rallyet man finner i Colin (hvil i fred). Bare det at det er seks biler på banen samtidig gjør løpene mer spennende og man må være mer smart på hvor man legger seg i svingene. Det finnes ingen trange og klautrofobiske passasjer som for eksempel i Colin McRae: Dirt.

Alt dette skaper en fri og lettkjørt arkadeføelse med store marginaler. Det er faktisk fult mulig å kjøre gjennom en bane bare å holde inn gassknappen og stusse mellom veggen selv om det ikke gir noen rekordtider. Samtidig byr dataførerne på ganske kraftig motstand på de høyere vanskelighetsgradene. A.I'en er optimalisert og holder seg beinhard til den beste kjørelinjen uansett hva som finnes i veien. Spillet lider også en del av det gamle klassiske datafeilent at det alltid er en viss dataspiller som kjører best slik at du praktisk talt alltid må vinne over denne for å kunne vinne på poeng sammenlagt. Dog er spillet ikke så krevende og det holder i starten med å plassere seg på tredje plass for å låse opp nye biler og vanskeligere konkurranser.

Grafisk er Sega Rally pent å se på med en heftig fartsfølelse. Fysikken fungerer veldig bra med noen få unntak (en gang lykkes jeg å puffe en databil slik at den hoppet fem meter opp i luften) og alle effektene fra konsollversjonen der hvor at bilen blir neddynget av leire og snø under løpene og at den leirete veien blir sporete og vanskeligere å kjøre på finnes også her. Lyssettingen er nøytral, nærmest tegneserieaktig noe som skaper en lys, rent bilde som minner om arkadeoriginalen. Ettersom kontrollen er så ekstremt digital savner jeg ikke analog styring, det føles helt naturlig å bruke styrekorset for å justere styringen mens man holder inn gassknappen nittini prosent av tiden.

Jeg er altså ingen rallyfantast, men jeg liker alltid et lettkjørt bilspill med bra fartsfølelse. Korte, intensive løp utplasserte på femten ulike baner som nytes i rask takt og Sega Rally passer faktisk bedre enn noensinne på bærbart format. En konkurranse til på vei til jobben, så er dagen reddet.