Shazam! Fury of the Gods

Filmuniverset til DC har mildt sagt vært i en turbulent fase de siste par årene. Mens Marvel har turet frem med sine prosjekter virker det som at Warner Bros. ombestemmer seg for hva de skal gjøre med sine filmer for hvert businessmøte de har. Dette har blant annet medført at hele filmer har blitt skrinlagt etter at de er så godt som ferdige, noe som betyr at vi aldri får se noe til Batgirl-filmen.

Denne uroen merker man imidlertid ingenting til når man setter seg ned med Shazam! Fury of the Gods. Her får man en superheltfilm som kjører på med den største selvsikkerhet fra første minutt og minner oss på at det viktigste er å skape gode filmopplevelser som står stødig på sine egne bein.

Noen år har gått siden begivenhetene i forrige film, og i løpet av denne tidsperioden har Billy Batson (Asher Angel) forsøkt å bygge sin identitet som superhelten Shazam (Zachari Levi) sammen med de andre barna i fosterfamilien han har funnet seg til rette i. Med økenavn som Philadelphia-fiaskoene kan man trygt si at de ikke helt har lykkes med prosjektet, men superhelt-søskenflokken får en ny mulighet til å vise seg verdige når en annen søskenflokk dukker opp for å hevne både sin døende hjemverden og sin far, den greske titanen Atlas. Guder og mennesker havner i klinsj, og Billy og søskenflokken hans får brynt både sine egne krefter og forholdet til hverandre i kampen mot de guddommelige rivalene.

Noe av det jeg trakk frem som positivt med den forrige Shazam!-filmen var at den klarte å gi oss en god, lun og morsom historie med flott fokus på familierelasjoner og tilhørighet med litt klassisk superhelt-action på kjøpet. Denne trenden fortsetter Fury of the Gods, og det er godt å se hvordan den friske tonen fra forgjengeren fortsatt er godt ivaretatt i oppfølgeren. Dette er ikke rent lite takket være skuespillerne, hvor både store og små langt på vei spiller med innlevelse, relativt god overbevisning og humoristisk timing. Særlig det siste er et punkt hvor Fury of the Gods overgår forgjengeren, og der enkelte superheltfilmer kan slite litt med det som blir krampaktige forsøk på humor er Fury of the Gods overraskende festlig iblant. Humoren styrkes av effektivt tempo og overraskende vendinger, noe som også gjelder historien. Uheldigvis bryter filmen sammen de siste ti minuttene med altfor lange enkeltscener og åpenbar bruk av deus ex machina, og hadde det ikke vært for dette kunne filmen vært en sikker suksess.

Mye av humoren i Shazam-filmene bygger på premisset med superhelter som ser voksne ut, men som har den mentale kapasiteten og oppførselen til barn. Dette høres lett ut å få til i praksis, men det er ikke lett å gjøre dette med overbevisning. Her viderefører imidlertid Zachari Levi godt sin rolle som Shazam, samtidig som han denne gangen får også god drahjelp av sine superhelt-søsken, hvor særlig superheltversjonen av lillesøster Darla (Meagan Good) bidrar med god innlevelse. Filmen får også god drahjelp av noen nykommere, deriblant bransjeveteran Helen Mirren som spiller superskurk med samme blanding av action og humor som hun tidligere har vist i for eksempel klassikeren RED. Dessverre trekkes hun ned av sin medsammensvorne i form av Lucy Liu, som er fullstendig bom i sin rolle som skurk og virker til å kjede seg mer på settet enn noe annet.

I det store og det hele er Fury of the Gods visuelt tilfredsstillende, hvor visse effekter og kulisser er godt gjennomførte. Dessverre er det også her filmen viser seg fra sin svakeste side, spesielt når filmen disker opp med sine mer mytologiske elementer. Effektene gjør likevel jobben sin, og selv om man skulle ønske de var litt bedre er det likevel ikke på et kritisk dårlig nivå.

I en tid hvor mange uttrykket en viss tretthet over store og komplekse univers som Star Wars og Marvel hvor man må ha sett hundreørten filmer og TV-serier for å henge med i hver minste detalj i neste film i serien (selv om noen av oss liker det også), er det forfriskende å få en superheltfilm som bare opererer på sine egne premisser og skaper god superhelt-actionkomedie på egne bein. Shazam! Fury of the Gods anerkjenner at resten av DC-heltene eksisterer, men går tilbake til røttene ved å skape en god og frittstående historie man kan kose seg med enten man har et tidligere forhold til superheltene på lerretet eller ikke. Filmen byr riktignok på enkelte middelmådige spesialeffekter og skuespillerprestasjoner, men når filmen jevnt over serverer en god og lun historie, fine rollefigurer, god action og oppriktig morsom humor sier jeg meg godt fornøyd.