Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Silent Hill: Homecoming

Silent Hill: Homecoming

Berit har dratt tilbake til favorittspillbyen sin, Silent Hill. Kan det sjette spillet leve opp til seriens rykte og levere stemningsfull skrekk og gru?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Å dra tilbake til Silent Hill i et nytt kapittel av serien er som regel forbundet med skrekk. Hvilke forferdelige hemmeligheter vil avsløres denne gang? Hvilke horrible monstre vil jeg støte på i dette spillet? Hvor lenge klarer jeg å overleve i den tette tåka? Men denne gang dreier skrekken seg mest om omstendighetene rundt spillet. Etter mye tullball er Silent Hill 5 endelig ferdig. Med en vestlig utvikler bak roret.

Det i seg selv skulle ikke være noe problem, men utviklerens første forsøk på å videreføre serien, Silent Hill Origins, var en flau suppe av etterlikninger og gjenskapninger av de tidligere suksessrike spillene i serien.

Derfor er det med en viss skrekk og beven jeg vender tilbake til min favorittby i spillverdenen; Silent Hill. Denne gangen som den amerikanske eks-soldaten Alex Shepherd. Han har tjent i utlandet et sted, men har blitt dimmet på grunn av forferdelige drømmer og mareritt.

Vel hjemme i Sheperd's Glen, nabobyen til Silent Hill, viser det seg at lillebroren til Alex, Joshua har forsvunnet, sammen med far. Tilbake sitter mor katatonisk i en stol i stua og trygler Alex om å finne familiemedlemmene igjen.

Dette er en annonse:

Dermed er det bare å begynne å utforske Shepherd's Glen som tilfeldigvis har blitt overrent av monstre. Det viser seg at mange flere innbyggere har forsvunnet, og etterhvert havner du endelig i Silent Hill der man kan begynne å nøste opp trådene.

Gjennom hele historien gis det hint om at alt slett ikke var som det skulle i familien Shepherd da Alex og Joshua vokste opp. Hintene er små og fristende og gjør en bra jobb med å vekke spillerens nysgjerrighet. Du klør etter å få vite hva som egentlig foregår og hvor alle sporene leder. Utvikleren skal ha skryt for å ha laget en interessant hovedperson. På overflaten virker Alex som en typisk helt, men enkelte situasjoner, og valg du kan ta viser at han definitivt har sine mørke sider.

Nytt i Homecoming er at det er lagt inn alternativer til spørsmålene som du kan stille spillfigurene. Siden du bare kan velge ett spørsmål hver gang kan du få forskjellig informasjon ved ulike gjennomspillinger, noe som fungerer veldig greit

Som vanlig i serien er det mengder av referanser til tidligere spill og spillfigurer. For eksempel var Shepherd pikenavnet til James Sunderlands kone i Silent Hill 2.

Dette er en annonse:

Alex har vært i militæret og kan slåss, både med skytevåpen og kniv. Han kan også noen nye triks som å forsere sperringer eller klemme seg mellom smale åpninger. Det nye bevegelsesrepertoaret fungerer greit og gir variasjon i gåtene og stifinningen. Men kampsystemet er fortsatt seigt og krøkkete og noen ganger like mye til hinder som til nytte for spilleren. Spesielt er vekslingsknappen for å gå inn og ut av kampmodus tungvint.

Denne gangen er det færre kamper enn før. Men de kampene som oppstår er det til gjengjeld ikke mulig å unngå. Det er jo standard i konsollspill nå, men når det også er lagt inn skyting i tredjeperson og et nivå der du må passe på en hjelpeløs dame, kan jeg ikke hjelpe for at Silent Hill: Homecoming til tider minner mer om Resident Evil 4 enn et Silent Hill-spill..

Grafikkmessig sett er det få overraskelser i spillet. Interiørene og miljøene er kunstferdig ødelagte og styggvakre, akkurat som i de andre spillene. I forhold til Playstation2-spillene, er det selvsagt mer detaljer i bildet, spesielt på vegger og overflater, og det ser vakkert ut i Playstation 3-kvalitet. Et par spennende og nye områder, som en viktoriansk gravlund og et morkent luksushotell, har blitt lagt til. Alt i alt ser grafikken ut slik som den skal. Den har dype skygger, skarpt lys, flotte, detaljerte teksturer, og skaper masse stemning

Farger er som oftest mangelvare i skrekkspill, og det gjelder også her. Det blir veldig mye brunt og grått, og lite annet. Så mye at det kan være vanskelig å skille dører fra vegger og andre detaljer fra bakgrunnen.

Spillet låner også mange elementer fra Silent Hill-filmen. Det gjelder blant annet flere monstre, overgangen til den andre verdenen, samt utseendet til erkefienden Pyramid Head. Dette øker antagelig gjenkjennelsesfaktoren hos nye spillere men virker for bedagelig og lettvint for oss som har vært med fra starten. Fant utvikleren ikke på noe som så mer spektakulært eller skummelt ut?

Monsterdesignet er også kjedeligere enn i tidligere spill. Der monstrene var mer uhyggelige og merkelige, som monstrene med klubbehender, eller fuglene med to barnehoder, er monstrene nå enten resirkulert fra filmen eller gitt et mer splatterfilmpreg.

Lydmagikeren Akira Yamaoka laget lydeffekter og musikk til de tidligere spillene, og heldigvis er han fortsatt med på laget. Håndverket hans holder den samme høye kvaliteten som før. Musikken føles hakket mer melankolsk, og kampmusikken enda mer truende og brumlende. Stemmeskuespillet er også levende og bra. Spillet har mange spillfigurer som hver har fått sin helt distinkte stemme. Hovedpersonen Alex høres ikke helt ulik James Sunderland fra spill nummer to, men ikke så mye at det er plagsomt.

Silent Hill: Homecoming er heldigvis bedre enn forgjengeren, Silent Hill Origins. Historien pirrer nysgjerrigheten, og grafikk og musikk er vakker og dyster på samme tid. Allikevel er det skuffende at utvikler Double Helix Games ikke har vært nytenkende og kreativ nok til å komme opp med løsninger som både er nye, skumle og imponerende. I stedet etterlikner Silent Hill: Homecoming både seg selv og andre spill for mye, og ender opp som et trygt, middelmådig og ikke særlig skummelt skrekkspill.

Silent Hill: HomecomingSilent Hill: HomecomingSilent Hill: HomecomingSilent Hill: Homecoming
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Interessante spillfigurer, kule miljøer, bra stemmeskuespill
-
Lite nytt, kjedelige monstre, tar ingen sjanser
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Silent Hill: HomecomingScore

Silent Hill: Homecoming

ANMELDELSE. Skrevet av Berit Ellingsen

Berit har dratt tilbake til favorittspillbyen sin, Silent Hill. Kan det sjette spillet levere stemningsfull skrekk og gru?



Loading next content