Skate

Når jeg først fikk høre at EA skulle innta Tony Hawks asfalterte slagmark, så tenkte jeg i mitt stille sinn at dette kom til å bli en superkomersiell suppe av The Sims og SSX, ispedd harry pimperi i klassisk Need for Speed-stil. No offence EA. Det er heldigvis lenge siden jeg har tatt så til de grader feil...

Tony Hawk har vært konge på skatespill-haugen helt siden den første utgaven kom i 1999. Han har solgt spill i bøtter og spann, som et resultat av at spillene har holdt generell høy kvalitet, men også fordi det praktisk talt ikke finnes konkurranse. Vel. Theres a new kid in town...

Den største nyheten i Skate er det mye omtalte kontrollsystemet. I korte trekk handler det om at kroppskontrollen er lagt til venstre stikke, så den tar seg av alt fra grunnleggende svinging til høyre og venstre, til kropps-rotasjoner som 180 og 360, til såkalt pumping, eller tyngdepunkt og vektoverføring. Sistnevnte er litt vanskelig å få dreisen på i starten, men du vil raskt oppdage at det er vitalt i ramper og bowls for å oppnå de virkelig luftige svevene.

På høyrestikka har du brettkontrollen. Og alle som har et snev av forståelse for den edle sporten rullebrett, vil raskt se alle mulighetene her. La oss for eksempel ta en vanlig ollie. Trekk høyrestikka rett ned for å svikte i knærne. Dytt den rett opp igjen for å fullføre ollien. For en kickflip tar du stikka ned og ut til venstre. For en heelflip må du ned og ut til høyre. Motsatt om du kjører switch. Logisk, ikke sant?

Systemet for å grinde og slide er også en liten genistrek. Her gjelder det å plassere deg riktig når du kjører inn i grinden. Tilpass farten. Beregn avstand. Vurder høyde. Pass på timingen. Timingen en livsviktig. Ta en ollie opp. Plasser brettet i riktig posisjon. Hold balansen. Pass på tyngdepunktet. Ollie ned. Roter brettet til riktig posisjon igjen - hjulene ned, nesa frem. Det føles uendelig mye mer givende enn å trykke A for å hoppe, og Y for å grinde.

Kontrollsystemet er det beste som har skjedd skatespill siden Tony Hawk's Pro Skater 2. En stikke til kroppskontroll og en til brettkontroll er intet mindre enn briljant. Intuitivt, logisk, naturlig og inspirerende. EA Black Box gir oss en oppvisning i å tenke utenfor boksen. Gi dem en pris.

Byen San Vanelona er uendelig nydelig. Og vakker. Og dus. Og mild. Og hard. Et enormt skatemekka som er stappfullt av potensielle spots. Det er spennende å bare dykke inn i den lekre byen - reise ut på skattejakt for å finne den lengste gapen, den høyeste dropen eller den lengste railen. Jeg kan skate rundt i timevis uten å tenke på noe annet enn mitt neste tricks. Det er meditasjon. Glem yoga. Spill Skate.

Skate er faktisk i mye større grad et nisje-spill enn det Tony Hawk-serien er. Det er mer realistisk, vanskeligere, og kontrollsystemet er en mye mer nøyaktig simulasjon av det å stå på skateboard. I Tony Hawks spillserie blir jeg oppgitt de gangene jeg ikke får til et tricks. I Skate er det snudd på hodet. Jeg blir oppriktig glad hver gang jeg stilfullt gjennomfører noe så enkelt som en 50-50 grind eller en 180 kickflip.

Men det er et par ting som irriterer meg. En: det er lite eller ingen motion capture. Det var et av de sterkeste kortene i Tony Hawk's Project 8, nemlig at bevegelser og animasjoner så veldig naturlige ut. To: Hver gang du tryner, går din skater inn i en slags fall-modus. I denne modusen mister han all kontakt med sentralnervesystemet sitt, og faller som en potetsekk. Han prøver aldri å løpe inn et fall, og tar seg aldri for med hendene. Så fort noe går galt, blir din skater en livløs dukke. Tre: Alle de dumme menneskene og andre skaterne som ikke gjør stort annet enn å gå i veien. Jo da, det er realistisk at byen er full av biler og folk, og det ser veldig bra og levende ut, det er bare kjedelig at de ofte er grunnen til at jeg ikke klarer gitte delmål. De er utenfor min kontroll, og burde dermed ikke ødelegge for meg.

Disse tre punktene er meningsløst småpirk. Mitt eneste virkelige ankepunkt er at jeg skulle ønske meg en strammere regi på det hele. Man blir egentlig bare sluppet ut i en enorm spillverden, og man kan gå akkurat dit man vil. Hele byen en tilgjengelig fra start. Det blir litt overveldende når man kjører hodeløst rundt og kikker. Rent strukturelt syns jeg Project 8 fungerer bedre. Tony drar deg med hit og dit hele tiden, viser deg nye steder, og åpner gradvis en enorm skateverden. Her får du alt i fanget med en gang, også får du finne frem selv.

I svært korte trekk - Skate får Tony Hawk's Project 8 til å se ut som et tre-fire år gammelt spill. Og selv om Proving Ground flasher sin nye Nail the Grab-feature til høstens utgivelse, så ser jeg egentlig ingen grunn til å velge det fremfor Skate. Dette er neste skritt.

Jeg dømte Skate nord og ned for to måneder siden. Det er heldigvis lenge siden jeg har tatt så til de grader feil...