Sonic Unleashed

Sonic Unleashed til Xbox 360 og Playstation 3 er en ytterst variert opplevelse. Løpedelen av det er fremragende underholdning, mens varulvdelen er et begredelig makkverk. Kort oppsummert. Men det blå pinnsvinet har også lagt løpeturen innom Nintendo Wii, og denne versjonen er ikke helt lik storebrødrene.

På grunn av Wii'ens begrensede maskinkraft, har Sega måttet droppe store deler av eventyret. Der du vandret gjennom små, men lekre byer og snakket med alle innbyggerne i Xbox 360- og Playstation 3-versjonen, må du her bare trykke deg gjennom stillbilder og dialogbobler for å få lov til å spille neste brett. Du må liksom bare snakke med alle, også åpnes veien videre. Dette føles ganske meningsløst, og Sega burde sett etter smartere måter å løse teknologikløften mellom Wii og Xbox 360/Playstation 3.

Varulv-delen på Nintendo Wii har andre kvaliteter enn på Playstation 3 og Xbox 360. På noen måter er den bedre, mens på andre måter føles den uinspirert og gjentakende. For det første er disse plattformbanene redusert fra 30-40 minutter til drøye ti minutter, men til gjengjeld får du tre etter hverandre. Likevel føles det litt bedre. Fiendene er ikke så seiglivede, og dør dermed raskere. I tillegg sloss du her ved å fekte med Wii-kontrollen og nunchucken. Veiv høyre, venstre, høyre, og du utfører en enkel trippel kombo, som du kan utvide etter hvert som erfaringspoengene tikker inn. Slossingen føles bedre på Wii. Selv om den er forenklet, føles kontrollen responsiv, og angrepene effektive.

På en annen side er banedesignet, om mulig, enda kjedeligere her. Jeg trodde ikke det kunne bli mer lineært enn det allerede var, men her er beviset. Det er nesten ingen muligheter for å utforske. Du skal alltid én vei, og det du leter etter ligger alltid gjemt bak tre-fire knusbare blomsterpotter. Kjedelig og forutsigbart.

Banene med løpe-Sonic er fortsatt raske som bare det, og spillets sterkeste side. Selv om de er kortere, og hakket mindre fantastiske enn Xbox 360- og PS3-versjonene, er de stadig god underholdning. I tillegg har vi fått en rekke nye utfordringer, som å samle X antall ringer på kortest mulig tid på en liten del av banen, eller løpe siste etappe uten å ødelegge noen av omgivelsene. En fin måte å resirkulere baner vi allerede har besøkt, uten at det føles repetitivt av den grunn.

Jo mer jeg spiller, jo mer innser jeg at utrolig mye har blitt kuttet ut. Det tok meg tre-fire timer å komme til samme sted som det tok meg seks-sju timer å komme i Xbox 360- og Playstation 3-versjonen. Riktig store stykker er skåret ut, og det har etterlatt noen ganske stygge sår. Oppbygningen er for eksempel ganske skadelidende, når jeg må se et kvarter med mellomsekvenser, innlastingsskjermer, lese et drøss av pratebobler og reise frem og tilbake på planeten, uten å få spille i det hele tatt, så føles det bare feil og klønete i et superraskt spill som Sonic burde være.

Sonic Unleashed til Wii er også en anelse mer barnevennlig enn Xbox 360- og Playstation 3-versjonen. Hadde det vært oversatt til norsk, så ville jeg anbefalt det til gutter i syv- til tiårsalderen. For det har helt opplagte kvaliteter. Men siden alt er på engelsk - og det er såpass historiedrevet - vil ikke denne aldersgruppen heller få maksimalt ut av det.

Varulvdelene i Wii-versjonen er hakket bedre, samtidig som løpedelene er hakket dårligere. Resultatet er en mer jevn kvalitet enn Xbox 360- og Playstation 3-versjonen. Sonic tar ett skritt tilbake og ett skritt frem, og dermed er vi på status quo.