Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Soul Hackers 2

Soul Hackers 2

En av Shin Megami Tensei-seriens mest obskure spin-offs har fått en oppfølger. Michael vurderer om den er verdt å få med seg.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Atlus har de siste ti årene vært en utgiver kritisert for å fokusere for mye på sin mest profitable serie, Persona, spesielt av blodfans av serien spillet er en spin-off av, Shin Megami Tensei. Derfor kom det som en overraskelse da de annonserte Soul Hackers 2 tidligere i år, en oppfølger til en av de mer obskure spin-offene i serien. Da originalen ble lansert kun i Japan så tidlig som i 1997 til Sega Saturn, 1999 til PlayStation, var det få som forventet å se noe som helst mer fra denne serien, selv etter spillet ble relansert på 3DS i 2013, da også i både Europa og Amerika. Spørsmålet som gjenstår nå er om Soul Hackers 2 er verdt å spille, eller om Atlus hadde god grunn til å legge serien på hylla i 15 år for så å legge den der i 10 år til.

Soul Hackers 2
Gjengen er ikke bestevenner fra første sekund, det tar tid å bygge bånd.

Soul Hackers 2 starter løpet som en ganske standard Atlus-produsert JRPG. Du spiller som Ringo, et menneskelignende vesen bygget av en kunstig intelligens ved navn Aion. Spillet er satt i en ultrahøyteknologisk fremtid, hvor grensen mellom menneske og maskin er så godt som utslettet. Oppdraget er enkelt lagt frem: En apokalypse på jorden kommer til å skje, og Ringo må finne ut hvorfor og hvordan man stopper den. På sin vei finner hun flere døde Devil Summoners, som hun bruker en evne kalt Soul Hacking for å gjenopplive. Disse folkene er nøkkelen for å redde verdenen. Plottet er relativt enkelt, men spillet bruker helt ekstremt mye tid i starten på å forklare begrep og konsepter at det hele blir litt overveldende. Det som kunne vært vist gjennom spilling blir oftest forklart gjennom ørten dialogvinduer fokusert på verdensbygging og begrepsforklaring. Heldigvis tar det seg opp med en gang alt har blitt forklart, og de andre karakterene på laget ditt er interessante nok til å underholde i en av de kortere JRPGene jeg har spilt, på forfriskende 30 timer. Til tross for at du mest sannsynlig ikke kommer til å skryte av plottet til barnebarna, er de fargerike hovedkarakterene nok til å holde deg gående gjennom. Du trenger heller ingen forståelse av verken Shin Megami Tensei eller det originale Soul Hackers for å henge med.

Soul Hackers 2
Slik ser de fleste dialogscener ut. Veltegnede karakterer som utrykker seg godt.
Dette er en annonse:

Spillet er i bunn og grunn en dungeon-crawler. Hvert område er satt opp som en labyrint du må utforske for å finne utstyr, sjeldne fiender, og til sist utvikle historien. Dessverre er alle områdene så enkle som det går an å bli, både visuelt og i banedesign. Her har noen kost seg med et ruteark og penn! Alt er bygd opp av firkantede korridorer pepret med fiender. De kunne kanskje veid opp for det ved å gi spilleren noe litt mer spennende å se på, men nei da, det er stort sett dølle bakgater eller generisk neon-data-verden som du har sett en million ganger før. Det hele blir kjedelig ganske fort, selv med en så kort spilletid.

Det som redder opplevelsen, bortsett fra karakterene, er det at Atlus har en ganske solid grunnmur når det gjelder turbaserte kampsystemer, spesielt når de velger å låne en god del av stilen og menysystemet til Persona 5. Alt er ganske stilig og smidig. Her styrer du fire karakterer utstyrt med hver sin demon som du kan bytte når du vil. Målet med hver kamp er å finne fiendens svakhet for å bygge opp stacks; jo høyere stacks desto større er bonusangrepet som utløses på slutten av hver runde. Siden du har fritt utvalg i demoner for hver eneste karakter, er alle strategier både oppfordret og lov. I noen tilfeller, spesielt bosser, vil man møte en metaforisk vegg av en fiende plassert for å få spilleren til å utforske nye strategier. Hver enkelt demon når toppen av hva de kan lære seg relativt raskt, noe som oppfordrer til utbytte og nye strategier omtrentlig hele spilletiden. Med vanskelige bosser, selv på normal vanskelighetsgrad, blir Soul Hackers 2 til et spill for de som ønsker å utforske dybden av et kampsystem mer enn noe annet. Her redder spillet seg inn igjen.

Soul Hackers 2
Greit å klippe og lime litt fra Persona 5.

Fjerner du de interessante og detaljerte karakterdesignene, den pene grafikken, kul elektronisk musikk, og den stereotypiske historien står du igjen med en JRPG som lever ene og alene på et godt kampsystem. Soul Hackers 2 er virkelig for de spesielt interesserte; for blodfans av Shin Megami Tensei som sulter etter mer. Det er ikke snakk om en ny bauta i sjangeren, noe som Persona-serien etter at det traff mainstreamen, eller en perle som vil bli snakket om i årevis fremover. Soul Hackers 2 er så midt på treet som det går an å bli i alle former utenfor kamp, og vil nok gå i glemmeboka frem til Soul Hackers 3 kommer som en overraskelse i 2046.

Dette er en annonse:
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Godt kampsystem, velutviklede karakterer, god musikk
-
Overforklarende historie, dølt banedesign, ensformig estetikk.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Soul Hackers 2Score

Soul Hackers 2

ANMELDELSE. Skrevet av Michael Breien

En av Shin Megami Tensei-seriens mest obskure spin-offs har fått en oppfølger. Michael vurderer om den er verdt å få med seg.



Loading next content