Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Sphinx and the Cursed Mummy

Sphinx and the Cursed Mummy

Sphinx & The Cursed Mummy fra Eurocom Entertainment er et overraskende bra plattformspill som by på mye moro.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er langt fra sjelden at det dukker opp et multiplattform-spill på hyllene, det er derimot mer sjelden at disse titlene er verdt å spandere flere hundre kroner på. "Sphinx & The Cursed Mummy" fra Eurocom Entertainment motbeviser dette, og tilbyr noe som nærmest er i "Zelda"-standard å regne.

Spillet baserer seg på forskjellige aspekter fra Egyptisk mytologi og historie, og inneholder mengder med gåter, kampscener og andre utfordringer. Trofaste Zelda-tilhengere vil nok hardnakket nekte på at dette er på høyde med den heller kjente franchisen, men det fleste kan nok enes om at dette er en bra start på noe som kan bli en lang og fruktbar serie.

Spillets tittel refererer til dets to hovedroller. I åpningen av spillet møter vi Sphinx, som er læregutt hos en mektig trollmann kjent som Imhotep. Imhotep advarer Sphinx mot en kommende ondskap fra den mørke byen Uruk. Samtidig, ikke så langt unna, i kongeriket Luxor, forberedes en fødselsdagsfest for den unge prinsen Tutankhamon, arrangert av hans eldre bror. Rett før feiringen skal starte, oppdager Tut en konspirasjon rettet mot seg, orkestrert av hans onde bror. Før han kan gjøre noe fra eller til, blir han tatt til fange og omgjort til en livløs mumie. Det er under denne seremonien, at Sphinx kommer ham til (delvis) unnsetning, og herfra er det opp til Sphinx og Tut å redde verden fra den kommende ondskapen.

Å lage et spill basert på to hovedroller kan ha sine fordeler og ulemper. Er de for ulike hverandre, vil spillet føles for ujevnt, men hvis de er for like, vil spillet virke monotont og det vil da ikke være noen funksjon i å ha to hovedroller. I dette spillet har begge rollene sine unike særegenheter og styrke, men samtidig er de like nok til å holde gameplayet flytende. Mesteparten av tiden spiller du som Sphinx, den mest tradisjonstro helten av de to. Han har ikke mange våpen å skryte av i begynnelsen av spillet, men gradvis ekspanderes arsenalet. Han får etter hvert tilgang til våpen som det sagnomsuste Osiris sverd og en pipe som kan skyte dartpiler. Han lærer seg etter hvert også nye kampteknikker ved å plukke opp magiske gjenstander.

Dette er en annonse:

Når du begynner å spille som Tut er han i sin menneskelige form, men blir snart forvandlet til mumien. Som mumie har han ingen forsvarsmanøvre å ty til, men siden han er mumie er han også død, og tåler en del juling. Dette kommer godt med når han skal løse de mange forskjellige gåtene i spillet. Mange av gåtene krever nemlig at han skal brenne ned en treport, trykke seg gjennom ekstremt små åpninger eller finne en måte å slå på flere brytere på flere forskjellige steder samtidig. For å løse dette, kan Tut helt enkelt sette fyr på seg selv, bli knust mellom to massive fjellblokker eller la seg bli kappet opp i flere små deler, alt for å løse gåtene. Helt klart en form for svart humor fra produsentenes side.

Løsing av gåter utgjør en stor del av gameplayet og sammen med mange fine action-sekvenser og oppdrag du står overfor, fungerer dette mer utfordrende enn frustrerende. Det betyr likevel ikke at alt er rosenrødt i dette spillet. Flere momenter i spillet gir en følelse av å ikke være ferdig utviklet, og det finnes en del "bugs". Kamp-systemet, som uten tvil er kopiert fra "The Legend Of Zelda: The Wind Waker", fungerer ikke like bra som det burde. Dårlig siktemodus og fri kameravinkling gjør det til tider umulig å treffe fienden. Til tider fortoner gameplayet seg også ganske seigt, med få sideoppdrag, og en mengde "backtracking" til tidligere besøkte steder. Det er også en del "løp-og hent"-oppdrag, som Eurocom uten bekymring kunne ha tatt bort uten å engste seg for spillets lengde. Grafikken er bra, men ikke fullt så bra som man kanskje forventer på denne generasjonens konsoller, og det er skuffende at Eurocom ikke har tatt seg råd til å leie inn skuespillere som gjør voiceovers, men tar til takke med tekst som illustrerer dialogen. (For så vidt ikke et ukjent fenomen, selv i Zelda-serien) Helt klart en del å sette fingeren på, men det må likevel understrekes at det finnes nok spennende gåter og oppdrag til å gjøre spillet til en artig opplevelse.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
2 hovedroller som utgjør en spennende historie og som sammen og/eller hver for seg må løse flere nyskapende oppdrag i det gamle Egypt
-
Kan til tider bli litt langtekkelig. Det burde vært voiceover på dialogen for å skape en tyngre atmosfære
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content