Spider-Man 3: The Game

Sukk, hvorfor skal Activision på liv og død lage spill basert på alle filmer med tilknytning til Marvel-universet, og i hvert fall når det gjelder Spider-Man. De filmene er jo til og med kule, så hvorfor ødelegge det med halvdårlige spill som er knapt nok ferdige før de sendes ut døren. Selvsagt for å tjene penger, men spørsmålet er om det fortjener dine oppsparte grunker.

Spider-Man 3-filmen er superkul. Spider-Man er kanskje ikke verdens kuleste superhelt, og forholdet hans til MJ får han til å fremstå som en skikkelig tøffel, men historien rundt han og spindelvevene hans er strålende - både i tegneserieformatet og i Sam Raimis storveis underholdende filmer.

Det skal riktignok sies at av blant alle superheltspillene så er de foregående Spider-Man-spillene langt blant de verste. Vi skal være rettferdige og innrømme en ting: det første Spider-Man-spillet som ble utviklet av Neversoft var faktisk ganske så fett. Det har vært tidvis moro, og de gode historiene er nå en gang ganske like, men det har likevel vært en oppvisning i det ordinære. Denne gangen gjøres mye riktig, men det en rekke andre spilltekniske ting er langt fra bra, og dermed blir det nok en gang en uforløst opplevelse.

Det er lett å se hvordan utvikleren Treyarch tenkte seg Spider-Man 3. De har tatt friheten fra del to og mangedoblet den, de har økt størrelsen på Manhattan skikkelig, de har lagt til større antall ulike sidehistorier enn tidligere samt at det nå også finnes betydlig flere oppdrag å utføre. Større og mer er altså nøkkelordene i Spider-Man 3.

Handlingen i spillet og i filmen overlater jeg til dere å sjekke ut selv, men det viktigste er at denne gangen følger ikke spillet det som skjer i filmen slavisk. Det er en rekke sideoppdrag, og hele tiden forgrener aktivitetene dine seg, noe som hjelper godt på å holde interessen oppe, selv om man kjenner historien fra filmen. Man får faktisk litt ekstra bakgrunnsinformasjon i ny og ne! Mye av hovedplottet i Spider-Man 3 er konflikten mellom Harry Osbourne, som tar arven fra faren som The Goblin, Sandman og selvsagt Spider-Man. Denne gangen er og Peter Parker enda mer selvransakende og den mørke siden hans dukker opp, med ny drakt og nye egenskaper.

Spillteknisk er ikke Spider-Man 3 noe mesterverk, men det har likevel elementer som gjør det svært underholdende. Omtrent som med Hulk: Ultimate Destruction. Slåssing i luften er supermoro. Det føles som en blanding av Hulk og nylig lanserte Crackdown, og skulle man gå lei av oppdraget man holder på med, kan man finne en kjiping og bruke han som punchingbag 200 meter over bakken med fantastiske kombinasjoner.

Spider-Man 3 er et bedre actionspill enn det man egentlig skulle tro, men likevel er det litt for tomt til å pirre den ordentlige rockefoten. Det er tidvis god underholdning, men Treyarch har naturlig nok fokusert på action, og det er ikke nødvendigvis bare det som gjør Spider-Man-filmene til noe man må se. Dermed mangler det dimensjonene fra film og tegneserie.