Spider-Man: Across the Spider-Verse

Miles Morales er tilbake som din vennlige Spider-Man i Spider-Man: Across the Spider-Verse. Animasjonsduoen Phil Lord og Chris Miller - som både skriver og produserer - introduserte Miles Morales på det store lerretet i 2018 med Spider-Man: Into the Spider-Verse, som umiddelbart ble en fanfavoritt, ikke minst på grunn av filmens banebrytende animasjonsstil. Nå er makkerparet tilbake med en oppfølger som nok en gang ikke sparer på animasjonsbudsjettet. Spider-Man: Across the Spider-Verse er en sanselig fryd som underholder fra start til slutt.

Den Brooklyn-baserte superhelten med puertoricanske røtter må nok en gang begi seg ut på en kryssdimensjonal reise for å redde familie, venner og ikke minst New Yorkere. Miles blir invitert av Gwen Stacy til å bli med i et slags Avengers-team som består av ulike Spider-Men fra forskjellige dimensjoner. Handlingen er mer meta denne gangen, og kommenterer hva som er kanon i Spider-Man-fiksjonen og hvilke rammer og dramaturgiske konvensjoner en Spider-Man-historie bør følge. Metafortellingen bidrar også til Miles' konflikt som en ung mann som sliter med å definere seg selv som person og etablere seg som et selvstendig menneske. Som Miles sier: "Alle forteller meg hele tiden hvordan historien min skal være. Men nei, jeg skal gjøre min egen greie." Miles nekter å la seg definere av den etablerte kanon, noe som åpner opp for spennende nye retninger for den ellers så velkjente superheltfortellingen.

Filmens største styrke er det visuelle. Animasjonen er i særklasse og står som en milepæl i animasjonssjangeren. Det er nesten audiovisuell overstimulering, men på best mulig måte. Det er en vanvittig opplevelse som virkelig kler kinolerretet. Stilen på streken endrer seg også avhengig av hvilken dimensjon Miles befinner seg i. Endringen i animasjonsstil fungerer som en slags visuell markør, fra pastellfarget ekspresjonisme til skissebokstil, og viser på en elegant måte filmens animasjonsmessige allsidighet og kreativitet.

Across the Spider-Verse har imidlertid problemer når det gjelder tempo og spillelengde. Fortellingen rettferdiggjør ikke helt spilletiden på 2 timer og 20 minutter, noe som resulterer i minst 30 minutter som kunne vært kuttet. Jeg savnet også et lydspor med litt mer trøkk for å komplimentere den vanvittige og på grensen til vanvittige animasjonen. Det er noen få sanger som fungerer bra, men dessverre er det for langt mellom dem i løpet av filmen.

Selvfølgelig vil Across the Spider-Verse nok en gang inneholde en rekke alternative Spider-Men og Spider-Women fra andre dimensjoner - i den første filmen ble vi introdusert for et fargerikt persongalleri som inkluderte Nicolas Cages Spider-Man Noir og John Mulaneys Spider-Ham. Jeg skal ikke avsløre alle de ulike versjonene av Spider-Man i Across the Spider-Verse, men du kan glede deg til nok et fargerikt utvalg av superhelter, spesielt Spider-Man med stemmen til Daniel Kaluuya, som uten tvil var den morsomste og kuleste karakteren i filmen. Med unntak av Kaluuya er de andre alternative Spider-Men ikke like sjarmerende som teamet vi ble introdusert for i "Into the Spider-Verse" fra 2018. De får heller ikke like mye tid på skjermen som de første, som etablerte dem som en sterkere rollebesetning.

Samtidig som Miles hopper fra dimensjon til dimensjon for å redde alle verdener, sliter han også med en rekke personlige problemer, noe som resulterer i en klassisk og velfortalt oppveksthistorie der Miles må finne fotfeste i tenårene. Kombinert med kreative actionsekvenser og en helt spektakulær animasjonsstil er Across the Spider-Verse et verdig nytt kapittel i Spider-Man-filmserien.