Norsk
Gamereactor
artikler

Spillet bak filmen bak boken

Spillmatisering av film har pågått siden mediets fødsel; nå vender filmskaperne nesen mot spillenes verden.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er for lengst erklært en kjennsgjerning at spillmatisering av filmer som regel ender i bedrøvelige opplevelser. Ofte har det å gjøre med at spillet på død og liv skal slippes i korrelasjon med filmpremieren, noe som følgelig tvinger utviklerne til å kyle ut en utgivelse som kanskje ikke er like ferdig som den burde ha vært. Det kan selvfølgelig være flere årsaker inne i bildet; det finnes tilfeller der oppdraget rett og slett har blitt tildelt et mindre utviklerstudio, for å senke kostnader. Det selger jo på navnet og lisensen uansett, ikke sant?

I løpet av de to siste årene har imidlertid trenden vist tegn til å endre seg, være det seg snakk om spill som kun er basert på filmen eller delegering av forskjellige utviklere til de forskjellige formatene. Noen slipskledde herrer i dress har muligens innsett at en god film fortjener et godt spill. Eller vice versa. Ja, for det går jo begge veier. Max Payne og Prince of Persia er to eksempler på spill som har vist seg å være aktuelle for filmformatet (selv om Max Payne endte i Max Pain for det betalende publikum). Fremover står både Bioshock, Gears of War og Uncharted på kinohorisonten. Dette må da bety noe? Annet enn kinosaler overrepresentert av spillentusiaster.

Spillet bak filmen bak bokenSpillet bak filmen bak bokenSpillet bak filmen bak boken
Prince of Persia, Uncharted og Bioshock.

Det vi kan tolke utviklingen som, er - enkelt nok - utvikling. Utvikling for spillmediet, hva historiefortelling og presentasjon angår. Mang en spillskribent- og kritiker har bemerket at Uncharted er det mest filmatiske spillet de noen gang har hatt gleden av å teste. Jeg er enig. Selv om vi fortsatt har spill som f eks Metal Gear Solid og Final Fantasy, hvis historie hovedsakelig fortelles gjennom filmklipp blottet for vekselvirkning, later vindene i større grad til å blåse i retning av interaktiv formidling. I Uncharted-spillene er vi i egenhendig kontroll over alle de storslåtte og actionfylte scenene, snarere enn å betrakte dem i bedøvet chipsrus.

Dette er en annonse:

Og når presentasjonen i tillegg er såpass vakker, animasjonene så naturtro, balansen mellom skriptet og tilfeldig hendelse så hårfin, da sitter vi igjen med et inntrykk av - nettopp - film. Når Keiji Inafune under årets Tokyo Game Show gikk til angrep på sine egne med utsagnet «japanske spill er forferdelige» kan vi tolke det dithen at Østens utviklere henger etter. Den største eksportvaren deres når det gjelder underholdning, er rollespill. I japanske rollespill er det med få unntak fokus på streng inndeling av historie og selve spillingen.

For noen år siden ble den kontekstsensitive hendelsen introdusert; tilsynelatende som et middel for å hindre deg i å legge ned kontrolleren under kuttsekvensene. I Vesten har vi kommet lengre enn som så, og her ligger grunnen til at spill som Bioshock og Uncharted har fått en plass på lerretet: integrert historiefortelling. I dette henseende er Half Life en av bautaene. Ikke bare er spillet blottet for avbrytende filmsekvenser, men hovedfiguren er stille som en mus. Gordon Freeman verken tjatrer, laller, maser, skravler eller prater. Hele historien fortelles gjennom spillerens handlinger og dialogen mellom de øvrige figurene. Når noen først henvender seg til Gordon, er det for å gi en beskjed eller ordre. En beskjed eller ordre myntet på ingen andre enn deg.

Spillet bak filmen bak bokenSpillet bak filmen bak bokenSpillet bak filmen bak boken
Bloodrayne, Gears of War, Halo.

Det er positivt å se at spillene endelig makter å fortelle en historie verdig det store lerret, og ikke bare omvendt. Film glimrer fortsatt med større kulturell kapital enn spill, og som et kunstuttrykk med langt større betydning i det store og hele. Litteratur er fortsatt synonymt med et glass vin eller tre. Problemet ligger, som alltid, i større grad hos publikum enn spillskaperne. Nå som spill blir bredere og bredere mottatt kan vi imidlertid håpe på noe større. Økt aksept, nedslagsfelt og kulturell viktighet utover det å være underholdning.

Dette er en annonse:

Et bevis på dette vil være et spill basert på en bok, som deretter filmatiseres. Et bevis på dette vil være en kunstkritiker med en kontroller i hånden. Det handler ikke bare om å formidle en mangslungen beretning, men også en meningsfylt. Og når filmregissører oversetter spill til film, er første steg tatt. Hittil er det kun snakk om popkornfilmer eller feilslåtte Boll-smørjer, men det er et steg.

Nå spiller vi filmen før vi har sett den.



Loading next content