Star Wars: Empire at War

George Lucas er min helt. Så enkelt kan det faktisk sies. Dette ene sinnet har helt alene skapt et av de mest sprudlende, fantasifulle og fantastiske universet jeg noensinne har opplevd. Star Wars har alltid stått øverst på listen over inspirasjonskilder, og uansett hva andre sier var filmene fantastisk gode! Allikevel har det alltid manglet noe innenfor universets spillutvalg. Vi har hatt romduellene i X-wingen, hurtige og heseblesende lyssverddueller og store onlineslag mellom fotsoldatene. Allikevel har jeg aldri kunnet ta på meg den sorte masken og styre mitt imperium som Darth Vader på invasjonsreise gjennom galaksen. Før nå.

Jeg hadde naturligvis julelys i øynene da jeg hørte om dette første gang, spesielt da jeg oppdaget at prosjektet blir gjennomført av en håndfull Westwood-veteraner ved det nye Petroglyph. Sammen med LucasArts prøver de for første gang å gjenskape de storslåtte kampene mellom Imperiet og Rebellene, som gjennom det siste halve århundret har slått pusten ut av oss i kinosalene. Oppskriften har alltid vært til stede, men av uvisse årsaker har man først snublet over den nå, og etter et par timer i selskap med spillet i hjertet av London har jeg stadig all grunn til å bevare min tro på stjernekrigens første strategiske utspill.

Star Wars: Empire at War er neppe et prosjekt som vil bli banebrytende innenfor strategisjangeren. Selv om spillet generelt føles ganske annerledes enn alt annet, er gameplayet i det store og det hele en fortsettelse av suksessfulle erfaringer. Mest bemerkelsesverdig er en fullstendig utryddelse av innsamlingen av naturressurser, og bortfallet av basebygging som vi kjenner det. I stedet foregår alt dette ute på det flotte galaksekartet, hvor man på hver erobret planet kan bygge enheter og bygninger slik at slagene i seg selv utelukkende er fokusert på hardkokt action. Empire at War vil la deg tørke svetten av pannen. Du vil konstant bli presset ut i nye og hardere slag uten mulighet for retrett.

Spillet, som er sentrert rundt perioden mellom episode 3 og 4, følger en lineær og kanskje en smule triviell linje gjennom hele historien, hvor man litt enklet forklart flytter seg fra planet til planet i jakten på det fullstendige herredømmet over galaksen. For å gi en smule mer variasjon er kampene delt opp i både rom- og jordkriger. Selv om førstnevnte kanskje umiddelbart kan virke som den mest interessante, snakker vi her om en lettere overfladisk innfallsvinkel som ikke gir anledning til dypere strategisk overveielse. Men med hundrevis av små jagere og et par store krigsskip er det ikke desto mindre underholdende og nervepirrende å følge kampene, som med aktiveringen av et dynamisk kamera hurtig forvandles til en virtuell film. Etterpå flyttes kampen ned på landjorden, det vil si om resultatet kommer i din favør. Her utvikles et mer tradisjonelt RTS, som følger kjente, suksessfulle prinsipper, noe som vil garantere relativt feilfrie slag om de mange planetene.

Det er ingen tvil om at Empire at War primært henvender seg til fans av Star Wars. I seg selv har det kanskje ikke det store å tilby i forhold til konkurransen, men de mange fascinerende slagene som atter blir gjort levende, den store galaksen med over 40 planeter, alle de gjenkjennelige enhetene og selvfølgelig de mange heltene som Luke, Obi-Wan og Darth Vader tilfører spillet så mye sjarm at nerden i deg hurtig blir vekt til live. Spesielt når spillets onlinemuligheter tas i betraktning, der Petroglyph både har lagt til rette for kooperativt samarbeid og 8-personers store slag, blir Empire at War utvilsomt en tittel som blir en obligatorisk del av ethvert Star Wars-bibliotek. Dette ser også ut til å være spillets primære drivkraft, og selv om de fleste RTS-fans nok vil kunne bruke et par timer på spillet, skal man ikke forvente den helt store strategirevolusjonen. Det blir nok heller en suksessfull RTS-struktur som endelig får sin helt rette Star Wars-utforming.