Her skal du få en liten hemmelighet. Da jeg var elleve år elsket jeg Star Wars. Mest på grunn av leketøy og klistremerkealbum. Året var 1983 og jeg hadde ikke sett en eneste film. Jeg fikk faren min til å ta meg med på kino på Return of the Jedi, men fantasien min om lekefigurenes romkrig stemte ikke overens med Jabba the Hutts mørke palass fullt av en dypfryst Han Solo, skumle vakter, og en grusom Rancor i kjelleren. Så jeg ble kjemperedd og gikk hjem etter ti minutter.
Jeg måtte selvsagt feike at jeg hadde sett den for alle kompisene mine på skolen som ikke hadde vært så pysete som meg og faktisk hadde fått med seg hele filmen i salen. Jeg holdt meg til lekene mine, X-Wing modellen i kamp med TIE Fighterne, og lagde mitt eget Star Wars-univers og mine egne historier.
Derfor har jeg alltid hatt sansen for Lucasarts spill fra Star Wars-universet. Der de utvider historien, og bygger sine egne sidespor til de seks filmene som, tross alt, er av variabel kvalitet. Det er spillene også, men de gode Star Wars spillene er uansett suverene spillopplevelser. Dark Forces. TIE Fighter. Knights of the Old Republic. Kvalitetsspill som bare blir enda bedre med Star Wars-universet som ramme for spillets historie.
Og det er gledelig å se at The Force Unleashed tar steget opp i det gode selskap. Dette er nemlig det beste Star Wars-spillet på veldig lenge. Et gjennomført actionspill som føles friskt, genuint og morsomt fra start til slutt.
I spillet er du Darth Vaders hemmelige læregutt, en liten snørrunge han tok med seg hjem etter å ha drept faren hans som var en mektig jediridder. Vader var neppe verdens beste adoptivfar, så som voksen er du ferdig trent som hans suisidale leiemorder med full kontroll over kraftens mørke side.
Dette kunne fort blitt en pinlig affære med en mørk og dyster emohelt som skal appellere til amerikanske tenåringsgutter, men utviklerne har klart å gjøre helten merkelig menneskelig oppi sin endimensjonale fremtoning.
En annen ting utviklerne har gjort riktig er å gjenskape stemningsfulle miljøer som er veldig tro mot Star Wars-universet. Variasjonen i områdene man reiser til er stor, og man må ta hensyn til og utnytte de forskjellige omgivelsene fullt ut når man slåss.
Slåssingen er nemlig hjertet av spillet, The Force Unleashed er for det meste et rent actionspill der horder av fiender skal nedkjempes med lyssabelen. Om man bare kunne svunget sabelen ville dette fort blitt kjedelig, heldigvis har man også kraften til å hjelpe seg. Man kan plukke opp gjenstander som man kaster på fiendene, lage et kraftskjold, paralysere fiender med elektrisitet og støte dem fra seg. Og man blir oppmuntret til å variere slåssestilen sin, og tro meg, spillet blir mest morsomt da. Mest fordi det føles så intuitivt og enkelt å gjøre kompliserte kombinasjoner. Står det en gjeng stormtropper bak en dekning, så sleng en diger kasse på de, så løper du frem og paralyserer han som hoppet unna, før du drar frem lyssabelen og hugger ned resten. Alt dette gjøres enkelt og intuitivt, og spillets største styrke er helt klart de varierte kampene.
Også miljøet man slåss i kan utnyttes, vinduer på romskip kan knuses så vakumet drar fiender ut i verdensrommet, fiender kan dyttes utfor stup, og så videre. Fysikken er som regel upåklagelig og gir en ekstra dimensjon til kampene. I motsetning til mange andre actionspill der man bekjemper de samme fiendene på samme måte på nytt og på nytt er kampene i Force Unleashed herlig varierte.
Andre deler av spillet er ikke like bra. Å flytte gjenstander med hjelp av kraften er kult, og brukes også for å løse noen gåter, men kunne med fordel vært brukt enda mer. Plattformelementene, der man skal balansere og hoppe mellom plattfomer føles derimot litt for flytende og upresist, og jeg måtte finne meg i å dø en rekke ganger fordi jeg bommet på en plattform eller kameraet stod for skjevt.
Et annet element jeg ikke var helt fornøyd med var trykkesekvenser i bosskamper. Om du har spilt God of War vet du hva jeg mener: symbolet av en knapp kommer opp på skjermen, og du må trykke på denne lynraskt for å sette i gang en spektakulær kombinasjon der du tar livet av fienden. Force Unleashed har blåkopiert disse sekvensene, men scenografien i disse klippene er ikke spesielt spektakulære. Det er rett og slett mer moro å slåss selv og leke seg med fysikken og kraften enn å trykke inn 4-5 knapper for å se helten løpe på hodet til et monster og stikke sverdet gjennom øyet hans.
Men dette er egentlig bare småpirk. Sannheten er at The Force Unleashed er det beste Star Wars-spillet på veldig lenge. Det er tøft i trynet uten å bli dum i hodet, det har hjerte og sjel, og det tar Star Wars-universet seriøst. Det har et kampsystem som fungerer utmerket, og er et spill som oppmuntrer til flere gjenspillinger for å oppdage alle hemmelighetene som er gjemt rundtomkring. Det er til tider mørkt og skummelt, men denne gangen ble jeg ikke så redd som i 1983.