Start-Up

Som dedikert tilhenger av managementgenren helt siden Microproseæs historiske Tycoon-serie (en serie som fostret spillmastodonter som Transport Tycoon og Pizza Tycoon), var utgivelsen av simulatoren Start-Up naturligvis imætesett med spenning. Med fokus lagt på utviklingen og markedsfæringen av moderne, digitale hjelpemidler som spillkonsoller og videotelefoner, fæler man fortt det gigantiske spranget i tid og sted i forhold til de tidligere nevnte klassikerene.

Dessverre er ikke underholdningsverdien i Start-Up på hæyde med færnstevnte spillene, i det hele tatt. Monte Cristos siste managementsatsning tilbyr et forholdsvist problemfritt interface og noen pene, overskuelige menyer, men utover dets polerte ytre og enorme potensiale, har ikke spillet spesiellt mye å by på.

Mer management
Spillets kortvarige introsekvens legger ellers opp til ett nervepirrende simulasjonsspill, gjennom tikkende klokker, frustrerte handelsmenn og bilder av fallende aksjepriser - med andre ord: den stereotype forestillingen om finanssektoren. Det fungerer ganske utmerket, men skuffelsen inntreffer dessverre etter kort tid, når man ser spillets innskrenkede muligheter. Selve hovedspillet tilbyr bare tre typer varer (alle av den moderne, digitale typen), mens innlæringen på ingen måte hjelpes på vei, av den uoverskuelige tutorialen.

Hovedspillet starter ganske tradisjonellt opp, med valg av firmanavn, logo og andre nædvendige trivialiteter. Heretter kastes man hodestups (spillets innebygde tutorial tilbyr som sagt ikke mye hjelp) ut i det valgte erhvervet med full kontroll over alle aspekter, alt fra selve produksjonen og avtaler med leverandærer til styringen av personalet og marketingsaspektet. Alt dette styres fra lokalene rundt omkring i hovedkvarteret, fra mæterommets skinnende lærstoler, hvor millionene ruller fritt rundt, til tegnebordene på stueplan, hvor selve produksjonen foregår.

Uinspirert
Selv om spillet kan roses for sitt interface, har det utallige mangler på de resterende områdene. Spesiellt den åpenlyse mangelen på nytenkning og det lave antallet muligheter, spillet disker opp med, er ytterst frustrerende. Det er ganske enkelt ikke nok å gi seg i kast med, og man overveldes på intet tidspunkt av den kjennetegnende kombinerte fælelsen av nervæsitet og frustrasjon, som man etterhvert har blitt vant til fra andre managementspill. Når man færst lærer konkurrentenes strategi og får overtaket på markedet, mister spillet nemlig sin verdi, fullstendig.

Audiovisuellt ligger Start-Up, akkurat som resten av spillets effekter, på grensen mellom det middelmådige og det direkte svake. Grafikken er faktisk ganske nydelig, og animasjonene av ditt personale er ganske utmerkede, men det mangler bare de siste små effektene eller grafiske mulighetene, for at spilleren skal bli seriæst revet med.

I motsetning til eksempelvis det daterte spillet `Pizza Tycoon`, er Start-Up også fullstendig blottet for humoristisk sans, og da spillet heller ikke klarer å konkurrere med de mer virkelighetstro managementspillene, er det simpelten ikke mye, som frister for å investere i Start-Up.

Don`t do it!
Når alt kommer til alt må Monte Cristos siste utspil i managementgenren dessverre betegnes som skuffende. Start-Up klarer nemlig slett ikke å skape illusjonen av å være en presset forretningsmann og dette, kombinert med problematikken rundt de manglende mulighetene, danner rammen rundt ett perfekt eksempel på uutnyttet potensiale. Det som kunne ha vært et forfriskende pust i en etterhvert alt for forutsigbar genre ender til slutt som et anonymt, middelmådig managementspill, som på intet tidspunkt skiller seg ut fra mengden, og utvilsomt vil forsvinne i glemslens dype dal, meget fort.