SteamWorld Heist

Da SteamWorld Dig ble lansert fikk det neste utømmelig med skryt over hele verden. Personlig falt jeg imidlertid aldri helt for spillet og jeg skjønte ikke hva folk egentlig jublet over. Spillet til Image & Form hadde massevis av sjarm og utforskerglede, men jeg klarte likevel ikke helt å se hvor engasjementet kom fra.

Jeg ble derfor interessert da jeg oppdaget at oppfølgeren SteamWorld Heist nesten ikke kunne kalles en regelrett oppfølger. Konseptet er nemlig så forskjellig fra forgjengeren som mulig. Det Gøteborg-baserte studioet har skrotet den endeløse plattformgraving og i stedet valgt å lage et turbasert strategispill satt langt opp i verdensrommet. Det var en skikkelig genistrek fra deres side.

SteamWorld Heist har høyt tempo helt fra starten av. Etter en kort innledning der vi lærer oss alle gameplay-mekanikkene å kjenne, peises det på med action. Vi følger hovedpersonen Captain Pipe i hennes jakt etter å rekruttere et team av andre mekaniske roboter, slik at de kan utforske og fjerne restene av en ødelagt verden. I et siderullende 2D-perspektiv går vi ombord fiendtlige romskip og det er her dine strategiske ferdigheter kommer til nytte.

For de som ikke er kjent med spillstrukturen jeg kan fortelle at dette er en mindre kompleks versjon av spillene vi blant annet finner i Fire Emblem-serien. Du kan også tenke på Ludo, bare uten terningen. Du kan gjøre ett trekk med hver figur og plassere deg hvor du vil i et begrenset område. Du kan flytte deg korte avstander og fremdeles ha tid til å fyre av et våpen, eller forflytte deg lengre og ofre angrepsmulighetene. Når du har gjort ditt er det uansett motstanderens tur, og du må hele tiden tenke gjennom hver bevegelse nøye. En smart taktikk er veien å gå, hvis ikke vil du fort legges i grus.

For SteamWorld Heist er ikke et lett spill, men det er når spillet virkelig utfordrer deg at det er på sitt beste. Å slurve eller å trekke forhastede konklusjoner er det samme som å grave sin egen grav, for på den andre siden står en hær av ondartede soldater. De vil gjøre alt i sin makt for å beskytte skattene deres. Ofte kan imidlertid mye være gjort ved å velge den beste ruten, slik at man kan overrumple motstanden. Nivåene er strukturert slik at det alltid finnes flere veier å gå, og selv om brettene ikke store har man alltid alternativer.

Miljøene kan riktig nok være veldig like, men jeg liker hvordan studioet har lagt ned massevis av tid for gjøre nivåene så detaljerte som mulig. De har åpenbart lagt vekt på å gi spilleren muligheter, slik at du kan velge en taktikk som passer nettopp deg. Dette er noe alle turbaserte strategispill burde ta lærdom av.

Jeg skrek ved flere ganger av ren frustrasjon når jeg døde, særlig i begynnelsen da jeg forsøkte å spre de forskjellige figurene litt rundt omkring. Etter en stund innså jeg at dette var en dårlig idé, og jeg begynte å bevege meg i samlet flokk i stedet. Da ble ting straks mye enklere, men samtidig var risikoen for å miste alle figurene samtidig langt større.

Før lanseringen hadde Image & Form lovet at SteamWorld Heist skulle inneholde massevis av forskjellige våpen, kanskje overdrevent mange. Og ja, våpen er rikelig av. I begynnelsen av spillet måtte jeg nøye meg med en puslete pistol, og etter ikke så alt for lenge merket jeg at våpenet ikke var effektivt lenger. Det var ikke nok til å ta ut fiendene, og jeg var nødt til å oppgradere til noe bedre. Noe mer kraftfull. Skulle en fiende komme farlig nærme kan man heldigvis ta affære med et nærkampsangrep, og timer du slagene godt kan du slenge en fiende bakover så vedkommende treffer andre. Alternativt kan man skyte en eksplosiv tønne for å drepe flere fiender samtidig. Slikt går aldri av moten.

Nye skytevåpen kan også kjøpes enkelt og smidig via en av spillets butikker, men våpen koster naturligvis penger. Penger får du ved å plyndre skattekister du møter på din vei, og du skal virkelig finne mange for å ha råd til hele sortimentet. Etter gjennomspillingen min så jeg at jeg bare eide ca. 20 prosent av alle våpnene, og selv syntes jeg at arsenalet mitt var riktig så digert. Jeg har sjelden sett et spill med flere våpen og dingser, det skal være sikkert og visst.

På hvert brett har man et spesifikt mål å fullføre. Dessverre er variasjonen likevel nokså dårlig, da man alltid gjør én av to ting. Når det gjelder turbaserte strategispill er det opplest og vedtatt at alle fiender må beseires på hvert brett. Dette er også tilfellet her, og som regel er oppgaven din å ta livet av alle på brettet for å kunne gå videre. Samtidig prøver Image & Form å utvide oppskriften, ved å slippe deg videre også hvis du samler inn alle skattene på banen. I så fall trenger du ikke ta livet av noen som helst, så lenge verdisakene blir med tilbake til romskipet ditt.

Så der har du det. Alternativ A. Og B. Jeg skulle gjerne hatt et alternativ C og D også, minst, for å sikre at ting ikke ble ensporet i lengden.

I tillegg er ikke fiendene i SteamWorld Heist de smarteste jeg har vært borti. Det er ikke så ofte jeg blir skuffet i spill hvis fiender ikke klarer å treffe meg, men slik er det faktisk her. Mest irriterende er det de gangene en fiende står kanskje 30 cm unna meg, men likevel bommer med tre meter. Det blir ufrivillig komisk, og det er noe utviklerne definitivt burde tatt tak i.

Grafikken har de derimot taket på, og SteamWorld Heist er enda vakrere enn sin forgjenger. Image & Form har kunnet fokuserer mer på små detaljer, ettersom teamet deres har vokst betraktelig siden forrige spill. Med sin fargerike, detaljerte og håndtegnede 2D-stil tilfører helt klart grafikken noe til opplevelsen som ikke var der forrige gang.

På toppen av dette er også SteamWorld Heist et vesentlig større spill enn forgjengeren, og i dette tilfellet er det et positivt trekk. SteamWorld Dig kunne jeg spille gjennom på bare noen timer, mens dette tok meg omlag tolv. Spillet byr også på mer utfordring og mer underholdning, på tross av den nokså beskjedne prisen på under 200-lappen. Har du sansen for turbasert strategi er SteamWorld Heist helt klart verdt de kronene.