Stemningsrapport: League of Legends - Worlds 2024

Etter fem nervepirrende runder beseirer koreanske T1 deres kinesiske rivaler Bilibili Gaming DreamSmart 3-2. T1 går inn i historiebøkene med fem seire totalt gjennom 15 år med League of Legends som esport. Det er ikke bare-bare, spesielt for midlane-spilleren Faker. Han, sammen med laget, kan skryte av å ha vunnet mesterskapet to år på rad, noe han kan legge til i det som etter hvert må bli et ganske stort premieskap. Faker har nemlig allerede vunnet sin femte verdensmestertittel som del av laget.

Jeg har lenge vært en tilhenger av League of Legends og Riot Games. I det siste spiller jeg veldig lite av det. Likevel har jeg holdt et øye med Riots utviklinger siden jeg storkoser meg i verdenen av karakterer de har bygd. Jeg er ofte innom Teamfight Tactics og gleder meg som en unge til 2XKO kommer ut. Det er noe med deres spill og karakterer som gjør det vanskelig å unngå å stormforelske seg. Denne lidenskapen flommer ikke bare ut av alt de lager, men også for fanskaren de har bygget opp. Selv for meg, som ikke har fulgt LoL som esport på snart fem år, har Worlds 2024-finalen vært en helt konge underholdningsopplevelse.

På kampdagen møtte jeg opp ved The O2 Arena i London. Utenfor lokalet flommer det over av fans av Riots gigantiske univers. De står i milevis med køer. Om det er for å få seg saftige LoL-relaterte klenodier eller klesplagg, ta bilder med cosplayere, møte LoL-influensere eller vinne stilige premier. Selv stakk jeg unna med en gratis, heftig Worlds X Mastercard-lue som jeg satser på å bruke kontaktfritt i mange år fremover. Til tross for hvor mye tid fansen bruker på å stå rett opp og ned er stemningen helt elektrisk. Det er vanskelig å ikke la seg smitte av lidenskapen folk viser for sine favorittkarakterer og lagene som skal kjempe utover dagen.

Inne på lokalet blir jeg og en rekke andre internasjonale spilljournalister geleidet raskt og effektivt til setene våres. Til tross for litt kluss med setene føles det ut som vi er i gode hender. Dette er et team som har gjort dette før, så alt går helt på skinner.

Når åpningsseremonien blåser igang settes standarden for resten av dagen. Artistene Ashnikko, Mars Atlas fra duoen Forts, Tiffany Aris og selveste Linkin Park leverer helt perfekte opptredener, understreket av fantastisk dramaturgi og utrolige, velsynkroniserte dansenumre. Det er stor gåsehudfaktor. Dette må du sjekke ut på YouTube, om ikke du har sett det alt.

Etter åpningsnummeret går de rett i gang med første kamp. Nå skal jeg ikke skildre alt i detalj. Slikt skal folk med mer kunnskap om spillet få gjøre, men det var lekende lett å forstå alt som skjedde på scenen takket være et helt utmerket rutinert kommentatorteam. Hvert lag vinner én og én kamp, tilsynelatende lekende lett hver gang. Det er ikke før siste avgjørende spill at hvert lag roer tempoet og bygger sakte, men sikkert opp mot en mesterlig avslutning fra T1 som stikker av med pokalen. Bilibili Gaming reiser tomhendt hjem igjen. Helt sikkert planleggende mot neste års mesterskap. Begge lagene er merkverdig rolige når alt er sagt og gjort. Det er vanskelig å lese følelser fra Faker sitt ansikt, selv etter den historiske bragden han har gjennomført. Sikkert derfor han er best.

Riot har utviklet et system som utenfra ser ut som det går helt på skinner. Det gir jo mening etter femten år i drift. Likevel er jeg mektig imponert. Man er liksom fortsatt ikke helt vant til at spill blir tatt med blodig alvor som kunstform, ikke minst som idrett. Det varmer et gammelt gamer-hjerte.

Jeg reiser hjem igjen med gode minner, nye venner på tvers av grenser, en Mastercard-lue, og en litt fullere harddisk. Det kan være at jeg har lastet ned LoL igjen, ja.

Turen var i sin helhet sponset av Riot Games. De har dog ikke lest artikkelen før dere, så vær sikker på at denne anbefalingen om å delta på Worlds kommer 100 prosent fra meg. Hvis dette er nivået de pleier å levere på kommer jeg absolutt til å delta igjen.