Stoked: Big Air Edition

Helt siden jeg tok mine første luftige hopp i snøbrettspillet SSX har jeg hatt en svakhet for snøbrettsjangeren. Årsaken til denne elskoven er vanskelig å begrunne, men det kan ha noe med den store farten og de bratte bakkene å gjøre.

Stoked: Big Air Edition er et spill laget for snøbrettkjørere og satser på en mer realistisk tone hvor for eksempel hoppene dine ikke resulterer i lengder som ville dvergsatt «Titanic», og triksene dine ikke består av å danse på brettet i luften. Her er det mer seriøst, og opplevelsen Bongfish GmbH har levert er solid, men dessverre også kjedelig.

Store bakker, få utfordringer
Stoked: Big Air Edition muliggjør nedkjøring av kjente fjell som K2, Fuji og en av fjellryggene til Alaska. Ingen av fjellene er en direkte modellert kopi av fjellet som bærer navnet dens. Spillfjellet bærer heller essensen av fjellet i form av en grov likhet.

Fjellene er digre og tilbyr mange forskjellige ruter ned til bakken, men jeg syns ingen av de syv fjellene utpreger seg drastisk fra de andre fjellene. Noen er kanskje brattere enn andre og har flere trær og steiner i veien, men når alt kommer til alt så er de ganske like. Jeg synes derfor det fort ble kjedelig å utforske fjellene.

Heldigvis finnes det utfordringer som kan bryte opp utforskingen din. Problemet er at utfordringene mangler variasjon, i tillegg til å være ganske rett frem. Stoked: Big Air Edition har to dominerende utfordringer som du finner overalt på fjellet. Den ene av dem er «Trick or Die» som plasserer deg foran et hopp og gir deg en poengsum som du skal slå ved å gjøre triks innenfor en spesifikk kategori, som for eksempel saltoer og grabs.

Den andre utfordringen er «Stick a Trick». Denne utfordringen går ut på å gjøre spesifikke triks innenfor et spesielt landområde. Ingen av utfordringene varer i mer enn 15 sekunder og ingen av dem er spesielt underholdende. Da hjelper det heller ikke at belønningen for å fullføre utfordringene er flere utfordringer, og en sjelden gang et nytt fjell med flere bakker og enda flere utfordringer.

Små irritasjonsmomenter
Kontrollene har likheter med Skate-serien. For å hoppe drar du høyre styrespak mot og fra deg. Med venstre spake styrer du saltoene og rotasjonene til karakteren. Begge avtrekkerne til Xbox 360-kontrollen i en kombinasjon med høyre spake resulterer i forskjellige grabs.

Personlig er jeg ikke en tilhenger et slikt kontrolloppsett, men jeg synes Bongfish GmbH har gjort en god jobb. Jeg klarer som oftest å utføre de triksene jeg ønsker, men hadde verdsatt muligheten til et mer arkadepreget kontrolloppsett. På denne måten kunne jeg brukt den ene styrespaken til å rotere kameraet.

Kameraet klarer å holde en behagelig avstand fra karakteren din, men av og til går den litt for nærme etter min smak. Dette er ikke så irriterende som når du har hoppet på et stort hopp og er på vei ned igjen til bakken. Da klarer kameraet å vinkle seg slik at du ser rett ned på karakteren. Dette gjør det vanskelig å bedømme avstanden til bakken, enten du er 10 eller 1 meter fra bakken.

Det høres kanskje ikke så grusomt ut, men når målet ditt er å oppnå så mange triksepoeng som mulig, er det kjekt å kunne vite hvor lenge man kan holde grab-en før bakkekontakt. Ofte resulterte dette i at jeg holdt grab-en for lenge, eller ikke lenge nok, og når hvert poeng teller burde det være forståelig at man blir litt irritert.

Snowboard-ekspert?
En annen ting som du blir fort lei av, er hvordan Bongfish GmhB forventer at du kan ord og uttrykk som brukes til å beskrive de forskjellige triksene. For eksempel så fikk jeg i oppgave å ta en Switch Frontside 540. Jeg har stått på snøbrett noen år og er dermed litt kjent med noen av uttrykkene som blir brukt, men jeg ble tvunget til å gå på Wikipedia for å finne ut hva en switch er (switch refererer til ethvert triks som snøbrettkjøreren tar mens han kjører i motsatt stilling av det som er hans naturlige stilling).

Dette er bare ett eksempel på når jeg måtte ty til internett for å forstå hva Stoked: Big Air Edition ville ha meg til å gjøre.

Stoked: Big Air Edition har også et værsystem. Hvis det snør noen dager i spillet vil fjellet få mer snø, og når det snør er det i form av en snøstorm som hemmer sikten din. Men hvis det ikke snør, og solen gjør jobben sin vil det bli mindre snø, og steiner som tidligere var dekket av snø er nå klare til å angripe deg om du kjører over dem. Dette er en kul ide, men hadde ikke store konsekvenser for meg som snøbrettkjører.

Konklusjon
Det er ingenting hårreisende galt med Stoked: Big Air Edition. Det er faktisk et ganske solid spill. Det er syv forskjellige fjell som kan kjøres ned, ta helikopter opp og kjøre ned igjen, men hvis du er som meg vil repetisjonen bli for stor. Du kan mikse det opp med utfordringer, men disse er så korte og kjedelige at de virker mer som en kunstig måte å forlenge spilletiden på.

Det skiftende været er en kul idé, og det faktum at du kan kjøre ned fjell som har en liten likhet med ekte fjell er kult. Problemet til Stoked: Big Air Edition er at det ikke appellerer til meg på et nivå som gir meg glede når jeg spiller, hvilket er synd.

Dette er et spill rettet mot snøbrettkjørere og det er bare de virkelige tilhengerne av sporten jeg kan anbefale Stoked: Big Air Edition til.