Street Fighter EX3

Kampspill har alltid hatt en viss banal, arkaisk sjarme. Selv om teknologien etterhvert har endret de ytre rammene vesentlig, har genren beholdt dets, i sannhet morbide tema, opp i gjennom årene. Helt fra de tidlige Mortal Kombat-spillene til senere kampspillsmastodonter som Soul Calibur og Tekken-serien har spillere verden over vært fascinert av de forskjellige combos, slag og det dynamiske gameplayet. En av de mindre heldige spillseriene, Street Fighter-serien, har nå endelig fått ett nytt kapittel, og selv om spillet utvilsomt rangerer som et av de aller beste i serien og tilbyr noen virkelig spennende kampet, klarer det ikke helt å overbevise om dets verdi.

Hele den pukkelryggede forsamlingen
Etter en noe rutinepreget og ærlig talt ganske skuffende introsekvens, snur fort bildet, da man ser, hvor mange forskjellige spillmuligheter Street Fighter EX3 faktisk tilbyr. Alt fra den obligatoriske Quest Moden, hvor man kan skaffe seg nye kombattanter via en rekke heseblesende kamper, til Tag Battle, som er idÞel med henblikk på multiplayer, bærer spillet preg av en utrolig variasjon og dybde, som sjelden er sett bedre i et kampspill. Dessverre har spillet en kjedelig tendens til å bli en smule ensformig i lengden, fordi det ganske enkelt ikke er tilstrekkelig mange figurer og combos. Dette oppveies imidlertid til dels av den glimrende Character Edit Moden, hvor man får muligheten til å bygge en figur fra bunnen av og gjennom en rekke prævelser utstyre ham med diverse combos og lignende. Uheldigvis halter også interfacet en smule, med dårlige, langsomme menyer og en til tider nærmest uregjerlig styringsmodell, som lett kunne ha været integrert bedre i spillet. Det er uheldig for utviklerne hos Arika, at spillet skulle falle i gjennom på nettopp dette punktet, da den gjennomarbeidede helheten ellers er et av spillets beste ingredienser.
Den kunstige intelligensen er justerbar nok til, at de fleste kan være med, selv om drevne kampsportfans antagelig vil begynne å mangle utfordring fort. Heldigvis er jo Street Fighter EX3 hovedsageligt et multiplayerspil, og underholdningsværdien stiger også markant, hvis man under kampene kan bræle ubehageligheder til sin sidemand.

En nædvendig audiovisuell overhaling
Street Fighter EX3 er seriens færste opptreden i 3D, og hvis man ser bort fra en litt lav detaljegrad og noen til tider ganske grovkornete bakgrunner, har de faktisk kommet utmerket gjennom overgangen til 3D. Spesielt fight`erne er uhyre gjennomfærte, men animasjonene av de forskjellige spesialtriksene er også veldig bra - til tider t.o.m. vakre. Lydmessig fælger spillet også utmerket med, godt hjulpet av en rekke overbevisende lydeffekter som flott stætter stemningen i spillet. Det er faktisk bare den monotone bakgrunnsmusikken, som hindrer spillet i å komme til topps, men sett fra det overordnede perspektivet har Capcom levert en gjennomfært audiovisuell side, som ikke helt klarer å utnytte konsollens utrolige potensiale optimalt.

Pent og nydelig
Når alt kommer til alt er Street Fighter EX3 uten tvil et underholdende og interessant spill, med et fengslende gameplay og en rekke bra spillvarianter. Dessverre stopper en rekke mindre irritasjonsmomenter, det mangelfulle interfacet og en delvis ytdatert audiovisuell side, spillet fra å komme helt opp i toppen. Spillet vil nok klare å beskjeftige fans av serien i et par uker, men ikke særlig lenger, hvilket er litt synd, dets store potensiale tatt i betraktning.