Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Streets of Rage 4

Streets of Rage 4

Etter mer enn 25 år i dvale er Streets of Rage-serien tilbake, denne gangen med franske utviklere bak roret.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

På 80- og 90-tallet var beat'em up- en av de virkelig store spillsjangrene som dominerte arkadehallene rundt omkring. Spill som Double Dragon, Golden Axe, River City Ransom og Final Fight var alle designet for å lokke mest mulig penger ut av stakkars spillere med sin høye vanskelighetsgrad. Hadde man derimot en venn ved sin side økte derimot vinnersjansene betraktelig, og beat'em up ble dermed en av de første store co-op-sjangrene.

En av de virkelig store seriene i sjangeren var Sega Mega Drive-serien Streets of Rage (eller Bare Knuckle i Japan). Med sin høye vanskelighetsgrad, karakteristiske rollefigurer og noen av tidenes feteste lydspor fra Yuzo Koshiro og Motohiro Kawashima var spillene nærmest inkarnasjonen av Segas kule image. Siden Streets of Rage 3 i 1994 har beat'em up-sjangeren imidlertid ligget så å si brakk. Sjangeren håndterte ikke overgangen fra 2D til 3D, og spillbransjen har for lengst gått videre. Noen moderne innslag har man fått, som Scott Pilgrim vs. The World: The Game, Guacamelee og Yakuza-serien (som langt på vei kan karakteriseres som 3D beat'em up), men storhetstiden for sjangeren er for lengst forbi.

Den trenden kan derimot være i ferd med å snu. I fjor høst fikk vi River City Girls, en moderne oppfølger til River City Ransom der de gamle kjønnsrollene ble snudd på hodet og jentene måtte redde gutta. Og som om ikke det var nok gjør nå Streets of Rage comeback for første gang på over 25 år. Denne gangen har Sega lånt ut lisensen til Dotemu, Lizardcube (studioet bak Wonder Boy: The Dragon's Trap) og Guard Crush Games, og spørsmålet er om franskmenn anno 2020 klarer å gjenskape den gode beat'em up-følelsen som Sega anno 1990.

Streets of Rage 4
Dette er en annonse:

Vi vender tilbake til Wood Oak City, ti år etter at Mr. X og hans syndikat ble eliminert for godt. Kriminaliteten har vært lav siden den gang, men nå er freden i ferd med å brytes takket være barna til Mr. X, de såkalte Y-tvillingene. Axel Stone og Blaze Fielding må igjen hamle opp med problemene slik de gjør det best: Slag og spark mot hundrevis av småkriminelle i slitte bymiljø. Med seg på laget har de denne gangen Cherry Hunter, datteren av serieveteran Adam Hunter, og Floyd Iraia, en kyborg og lærling av Dr. Zan. Historien har uansett lite å si, og her trengs det heller ingen forkunnskaper om serien for å nyte spillopplevelsen.

I klassisk stil beveger du deg i et todimensjonalt miljø og banker opp fiendene som kommer mot deg. Her finnes det ingen knapper for å blokkere angrep, så her gjelder det å lese fiendens bevegelsesmønster og angripe deretter. Helse gjenvinnes ved å spise mat som ligger på bakken, og gjenstander som kniver, balltrær og metallrør kan plukkes opp og brukes som våpen av både deg og fiendene. Figurene du velger har forskjellige styrker og svakheter, men selve bevegelsesmønsteret er det samme mellom alle sammen. Her må man blande standardangrep, gripetak og Blitz Moves, seriens spesialangrep som man aktiverer ved å bruke stjerner man finner skjult på brettene.

Streets of Rage 4Streets of Rage 4

I tillegg har man denne gangen noen kraftigere angrep til disposisjon. Disse tapper deg delvis for helse, men er du flink og får inn en komborekke før fienden treffer deg kan du gjenvinne helsen du har brukt. Blir du angrepet i mellomtiden forsvinner derimot den oppbrukte helsen for godt, så man må ofte overveie når det er lurt å ta de kraftige angrepene i bruk. En annen nyhet spillet introduserer er at du og fiendene rikosjetterer når man treffer vegger og andre flater. Dette åpner for noen heftige komboer hvor man rundjuler fiender, slår dem inn i veggen og gir dem en ny runde når de spretter tilbake.

Dette er en annonse:

Å få til denne sjongleringen med en resulterende komborekke føles enormt tilfredsstillende, ikke minst når du tidligere har stanget hodet i veggen mot akkurat den samme fienden. Det kommer du også til å gjøre, for Streets of Rage 4 er et temmelig utfordrende spill med høy vanskelighetsgrad, selv når man velger normalt nivå. Gleden når man først får det til er derimot desto større, og noe av det første man får lyst til å gjøre når spillet er ferdig er å kaste seg ut i mølja en gang til med en av de andre rollefigurene. Med totalt 12 spillbare figurer, flere vanskelighetsgrader, arkademodus og boss rush-modus er gjenspillingsverdien særdeles høy, og man kan trygt si man får valuta for pengene.

Det er med andre ord en solid og underholdende spillmekanikk man får servert i Streets of Rage 4, og som virkelig får frem den tilfredsstillende følelsen av glede og mestringsfølelse de klassiske og engasjerende beat'em up-spillene kunne by på. Streets of Rage 4 satser kanskje litt vel mye på det trygge, vante og kjente, men til gjengjeld gjør utviklerne dette med en respekt for kildematerialet som kombineres med akkurat nok nytt til at det føles aktuelt og oppdatert for både nye og gamle spillere.

Streets of Rage 4

Tradisjonen tro kan man spille Streets of Rage 4 sammen med andre. Spiller man lokalt kan opptil fire spillere spille sammen, noe som fungerer uten nevneverdige problemer. Å spille sammen med andre gjør det dessuten enklere å sjonglere fiender seg imellom og lande noen saftige komboer, og blir utfordringen for tøff alene er co-op en fin måte å løse problemene på. Det er også mulig å spille co-op over nett, enten med venner eller tilfeldige bekjentskaper. Her viser derimot spillet seg fra en av sine svakeste sider, for selv på en god PC med rask og stabil nettilkobling er ytelsen i spillet vesentlig dårligere når man spiller med andre på nett. Bildehastigheten går vesentlig ned og gir en hakket spillopplevelse som er langt unna den smidige presentasjonen man får servert ellers i spillet. Forhåpentligvis er dette noe som lar seg fikse i fremtiden, for muligheten for samarbeid over nett er kjærkomment når utfordringen blir for tøff å håndtere alene.

Noe av det mest tilfredsstillende i spillet er imidlertid den audiovisuelle stilen, hvor utviklerne virkelig klinker til med en stil som passer Streets of Rage 4 som hånd i slåsshanske. Spillet har en tegneserielignende stil med et håndtegnet preg, med røffe og tøffe linjer som både føles moderne og nostalgisk på samme tid. Assosiasjonene til skildringer av slitte amerikanske storbyer i filmer og animeserier slik vi fikk på 80-tallet er aldri langt unna, og takket være den tegneserielignende stilen føles disse assosiasjonene aldri malplasserte. For gamle fans er det også moro å se gamle kjente i ny drakt. Axel Stone har blitt vesentlig tettere og tyngre i fasongen på ti år, med en fysikk som gir sterk gjenklang av Batman i Frank Miller-klassikeren The Dark Knight Returns. Utviklerne viser både respekt og innovasjonsevne ovenfor kildematerialet, og det skal de har ros for.

Den viktigste enkeltfaktoren for å sikre at Streets of Rage 4 føles som et Streets of Rage-spill er nok likevel musikken. Klubbmusikkbeatene til Yuzo Koshiro og Motohiro Kawashima fra originaltrilogien er Sega-musikk på sitt beste, og lista henger dermed høyt. Denne gangen er det franskmannen Olivier Deriviere (Greedfall, A Plague Tale: Innocence, Remember Me) som har hovedansvaret for musikken, men med seg på laget har han fått noen enorme talenter. Bransjegiganter som Yoko Shimomura (Street Fighter, Kingdom Hearts), Keiji Yamagishi (Ninja Gaiden, The Messenger) og Harumi Fujita (Final Fight, Strider, Mega Man 3) har alle levert spor til musikken, i tillegg til selveste serieveteranene Koshiro og Kawashima. Legg til navn som Scattle (Hotline Miami) og Das Mörtal (Hotline Miami 2: Wrong Number), og resultatet er et heftig lydspor som til enhver tid setter deg i den rette «gå rundt og banke folk»-stemningen. Koblingen til klassisk klubbmusikk er tydelig, men det er også elementer av EDM og dubstep som bringer spillmusikken inn i vår tid. Hvis jeg mot formodning noen gang skulle havne i gateslagsmål i en mørk bakgate, håper jeg noen har vett til å drønne Streets of Rage 4-musikken ut gjennom et vindu for å fyre meg opp.

Streets of Rage 4

Streets of Rage 4 koker ned til en underholdende og tilfredsstillende spillopplevelse. Det er et fantastisk gjensyn med en klassisk serie og sjanger som også åpner dørene for nye spillere uten kjennskap til gamle beat'em up-spill. Med utsøkt lyd og bilde, et responsivt kontrollsystem og et hav av utfordringer er dette et spill man kan klemme mange timer moro ut av. Den ekstremt store nyskapningen av sjangeren vil man nok ikke få her, men Streets of Rage 4 har akkurat passe nytt til at dette slettes ikke er en skamløs blåkopi av gamle 90-tallsspill. Hvis man først skal gjenopplive en 25 år gammel serie, er Streets of Rage 4 et godt eksempel på hvordan man gjør det riktig.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Solid og underholdende spillmekanikk, lekker animasjonsstil, eminent musikk, god blanding av nytt og gammelt, online co-op, høy vanskelighetsgrad og mange rollefigurer gir spillet høy gjenspillingsverdi.
-
Hakkete bildehastighet under online co-op, finner ikke opp sjangeren på nytt.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

3
Streets of Rage 4Score

Streets of Rage 4

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Etter mer enn 25 år i dvale er Streets of Rage-serien tilbake, denne gangen med franske utviklere bak roret.



Loading next content