Stuntman: Ignition

"Gassen i bunn mot svingen der borte, der drar du i håndbremsen og lager en 180-graders sving, akselerer og kjører opp på hoppet og flyr inn gjennom vinduet på kontoret i andre etasje. Ikke miss de eksplosive tønnene på veien som jeg vil at du skyter en missil på. Siden kjører du rett igjennom det til andre enden av huset der du krasjer gjennom ruten og treffer helikopteret som skyter mot deg. Nå vil bilen ta fyr og du lander et stykke bortenfor, skrenser rundt den bortre siloens vestre hjørne, for å siden kjøre igjennom bilvaskehallen til høyre for deg som da slukker brannen. Oppfattet?"

Slik kan arbeidsbeskrivelsen høres ut under en helt vanlig dag om man jobber som Stuntman. I hvert fall om man skal tro Stuntman: Ignition der ovenstående eksempel hører til de mildere oppdragene man må utføre om man vil ha noen lønn. Det skjer noe overalt, man kjører under lastebiler i bevegelse med flate sportsbiler, det blir race med luftsvevere, livsfarlige treff av politibiler og groteske hopp med pansrede militærkjøretøy - alt i lekre filmmiljøer med kameramenn stående rundt banen.

Katastrofer i Aftershock og politithriller Overdrive er to av de filmscenarioene som er tilgjengelige i Stuntman: Ignition. Totalt sett er det seks ulike filmer med seks oppdrag i hver scene, hvor hver og en med tydelig parodiering av et kjent filmtema. Never Kill Me Again er for eksempel klassisk James Bond der man må kjøre på isdekte veier mot et labratorium og gire om for skytende militærjeeper og avfyre raketter. Aller artigst er Night Avenger som er en typisk superheltesak der vår stuntman må kjøre superbiler i den mest vannvittige kjøringen noensinne i et spill.

Det er fort gjort å bli hekta på opplegget i Stuntman: Ignition, og det føles ikke helt ulikt Flatout: Ultimate Carnage, bare med tydelig definerte mål. Hver bane får en kjapp gjennomgang og siden gjelder det å utføre alt så bra som mulig. Fem misser fra planen og man må gjøre det hele på nytt. Og det hender ofte. Utfordringene er vanskelige, ikke minst om man vil klare det hele uten en eneste miss. Skulle man på den andre siden faktisk lykkes med dette, finnes en utmerket videofunksjon som lar deg lagre dine beste eller mest vannvittige stunt for så å kunne dele dette med dine venner.

Og det vil man gjerne, for de ser skikkelig lekre ut. Selv om det har kommet flere mer heftige og flottere bilspill enn Stuntman: Ignition, så er det et bra verk som med de spektakulære oppdragene innimellom ser veldig lekket ut. Dessuten har den nye utvikleren Paradigm (Reflections, som lagde det forrige spillet, er solgt til Ubisoft og THQ har kjøpt rettighetene til Stuntman) gjort en god jobb med fysikkmotoren. Uansett om man treffer flygende helikoptre, kjører over motorsyklister eller frontkolliderer med en lastbil, oppfører bilen seg akkurat som man forventer seg.

Selve bilkjøringen er selvsagt stammen i Stuntman: Ignition. De som er vant med moderne racingspill kommer til å oppleve det som anelse primitivt ettersom alt er forenklet så langt det går an. Å gire selv er bare å glemme, forfinet styring av ulike biler er sånn bob-bob, og underlagsfølelsen er heller ikke helt på topp. Dette er i grunnen et actionspill på fire hjul og fokuset er at spillet skal føres så intensivt som mulig.

Det handler aldri om annet enn full fres, og å dra i håndbremsen i rett øyeblikk - eventuelt kjøre enda fortere med turboen når det trengs. Alt tydelig forklart med fargeglade ikoner langs veien som tydelig sier når man skal gjøre hva. Piler er veldig greit, for den gjenomgangen som gis i begynnelsen av hvert oppdrag, er ikke så detaljert som man hadde trengt. Av og til må man også være sin egen pyrotekniker og passe på at fete eksplosjoner detoneres til rett tid. Det er sikkert gjort for å øke variasjonen, men det føles i grunnen malplassert med tanke på at det er litt ulogisk.

Denne mangelen av spilldybde gjør at man sjelden orker å spille lengre sittinger. Stuntman: Ignition er intensivt og heftig, men tross nye filmscener å utføre stuntsene i, er det egentlig bare mer av det samme hele tiden. I stedet blir det et spill man plukker opp når lysten er der for noen harde runder dødelige stunts, alternativt litt multiplayer der opp til åtte personer kan konkurrere online i filminspirerte landskap. Der gjelder det å ikke bare kjøre fort, men også utføre alle stuntsene best mulig. Selv multiplayer føles litt halvslapt ut, noe som gjør at holdbarheten på spillet ikke blir all verden.

Stuntman: Ignition er likevel en herlig lekestue som kombinerer røff kjøring, humor og store eksplosjoner i et og samme spill. Det er ikke til å unngå at man føler seg skikkelig kuuul når man sitter i en liten buggy og freser frem og tilbake mellom møtende lastebiler, samtidig som helikoptre bombarderer deg med raketter. Og dette er bare en helt vanlig dag på jobben. Større variasjon på oppdragene hadde vært ønskelig, men det er fortsatt et artig spill som vil fremkalle mange gapskratt og heftige adrenalinrush.