Sucker Punch

Babydoll (ja, du leste riktig) er en stakkars sjel som etter en rekke uheldige hendelser ender opp på et hjem for mentalt forstyrrede, hvor hun tar i bruk sin noe livlige fantasi og forvandler hjemmet om til et bordell, der hun møter Rocket, Sweet Pea, Blondie og Amber. Jentene tvinges til å opptre og tilfredsstille bordellets klienter, under tilsyn av Blue, en mann med lunte på lengde med sangkarrieren til Jan Thomas. Babydoll overbeviser fort de andre om at flukt er et mer appellerende alternativ enn et liv med hor, og handler deretter. Dette gjør hun ved å danse. Det er nemlig sånn at hver gang Babydoll danser så transporteres hun til en enda villere fantasi, hvor hun må drepe horder med maskiner, slakte samuraier og sprenge byer for å få tak i ting som lightere og kniver, slik at hun kan rømme fra bordellet i den forrige fantasien. Hvis ikke Sucker Punch vinner samtlige priser for beste manus, blir jeg oppriktig overrasket.

De imponerende visuelle effektene jeg har lært meg å forvente i en Zack Snyder film, glimrer med sitt absolutte fravær. De korte klippene vi får se i trailerne gir et mye bedre inntrykk enn de fulle scenene i filmen. De noenlunde underholdene actionsekvensene er lite engasjerende, ettersom de er totalt meningsløse. Grunnen er at vi allerede vet at det er en fantasi og at Babydoll egentlig danser erotisk foran en eller annen gris av et mannfolk. Det er som en slags drøm i en drøm, men bland for guds skyld ikke dette skvipet sammen med kunstverket Inception.

Der Sucker Punch mangler substans, har den supplert i bøtter og spann med irritasjonsmomenter. Tørr dialog, fattig skuespill og et fullstendig uinteressant figurgalleri, for å nevne noen. Ikke engang tittelen er gjort riktig, da det eneste den har med filmen å gjøre, er hva jeg har lyst til å gi Snyder, etter han valgte å følge opp 300 og Watchmen med dette søppelet.