Sudden Strike

CDV fra Tyskland har med realtime strategispillet (RTS) Sudden Strike prestert å skape et spill, som både er dypt fengslende samt til tider enormt frustrerende. Gameplayet er meget taktisk anlagt, og man må ha tid, når man spiller det. Men resultatet er flott, bortsett fra noen få kritikkpunkter. Dette er ekte strategi.

2. Verdenskrig om igen
Det overordnede temaet er 2. Verdenskrig. I Sudden Strike kan man i singleplayer spille på 3 forskjellige sider: Tyskland, De Allierte eller Russland. Hver kampanje inneholder 12 missioner, og videre er det 14 scenarier, som kan spilles uavhengig av hverandre. Kartene er veldig store, og her er en av spillets achillesheler; pathfinding.

Et eksempel: du vil sende en gruppe enheter tvers over kartet, men når de kommer til en smal bro, oppstår det et chokepoint, og resultatet er de fleste gangene, at noen ikke kommer over. Andre, som kommer over, vil ha "glemt", hvor de skulle bevege seg hen. Ouch!
Hvis man skal sammenligne Sudden Strike med andre spill i genren, kommer jeg automatisk til at tenke på Close Combat. Men det vil være urimelig å sammenligne de to punkt for punkt. Sudden Strike er nemlig i stærrelsesforhold veldig stort. Det er ikke usedvanlig, at man som hærfærer har mange hundre enheter å skulle holde styr på samtidig.

Det taktiske i sentrum
Interfacet er meget overskuelig, og alle kommandoer kan aktiveres via hotkeys, hvilket gjær det lett å gi kommandoer. Man kan pause spillet, og fortsette med å gi ordrer, som så vil bli utfært, når man slår av funksjonen igjen. En god feature, som jeg har benyttet meg mye av. Spillet skiller seg vesentlig fra andre RTS-spill ved, at man ikke skal hæste noen resursser. Når man starter en mission, har man et gitt antall enheter til sin disposisjon, og fra tid til annen får man tilfært forsterkninger. Dermed kan man konsentrere seg om det rent taktiske. Og tro meg; det er ikke alltid like lett. I tillegg kan man ikke velge vanskelighetsgrad. Missionene blir gradvis vanskeligere, så man må bare sloss videre.

Enheter Ún masse
Det er helt villt, så mange typer enheter man kan få kommandoen over. Og de er alle historisk korrekte: Tiger Tanks, T-34 tanken (en helvetes tank, som skal få svetten frem på selv den mest herdede squadleder for en anti-tank avdeling), fly, mange forskjellige typer infanteri, howitzer, AA kanoner og dette liker jeg. Alle enhetene har et begrenset synsfelt, derfor er det meget viktig, hvordan man rykker frem. En tank kan være nok så god, men hvis man ikke kan se fienden, er man kanonfæde for anti tank kanoner. Derfor har man brukt for sitt infanteri, som kan se lengre eller rekognoseringsfly.

Man kan selvfælgelig også bare innta fiendens kanoner ved å skyte de infanteristene, som bemanner dem. Her må jeg kritisere den medfælgende manualen. Beskrivelsen av enhetene er meget mangelfull. For eksempel synes jeg, det mangler en beskrivelse av hver enkelt enhets hitpointverdi, så man kan se, hvilke enheter som er best mot andre. Med mindre man er 2. Verdenskrigs ekspert på infanteri, kjæretæy og så videre, er det vanskelig å vurdere, om 2 typer av den samme kanonen med forskjellige forbokstaver virkelig er så forskjellige.

Infanteriet kan også benyttes til å legge og fjerne miner - noe som i Rusland-kampanjen er meget essentielt. Det vil ikke tjene noe formål å ramse opp samtlige enheter, så jeg vil her næye meg med å nevne en av de aller viktigste: forsyningslastebilen. Alle enheter har en viss mengde ammunisjon, så det gjelder å holde æye med, hvor mange kuler, ens enheter har igjen, ellers er de toasted! Forsyningslastebilen kan fylle opp ens ammunisjon samt reparere ens kjæretæy. Ambulansen kan helbrede ens sårede soldater, og det bær man ta alvorlig. Enhetene oppnår nemlig erfaring, så det er lænnsomt å holde æye med deres helses tilstand, da de som veteraner er virkelig gode. Dessverre kan man ikke ta de erfarne soldatene med til neste mission.

Alt kan i realiteten smadres. Noen missioner innebærer desidert bykrig, og de fleste ganger vil man oppleve, at der ikke er et eneste helt hus igjen, når ens tanks, kanoner, infanterister og, i noen missioner, bombefly har forvandlet en by til utelukkende å bestå av bombekratere.

Flotte kamparenaer
Da jeg startet på mission 1 for De Allierte, var det færste, jeg tenkte; faà så fint det er! Spillsynsvinklen er den 2D isometriske, som vi kjenner så godt (blant annet fra C&C spillene), men grafikken er faktisk veldig pen. Og man kan se, de har gjort mye ut av eksplosjonene, som er virkelig coole. Stemmene til enhetene er rimelig gode. Jeg elsker, når en tysk soldat rober: "f³r das Vaterland, feuer!", hvorpå min snikskytter stille og rolig plukker ham ned .

Litt malurt i begeret
Sudden Strike har et stort minus: det kan ikke spilles mot computeren i skirmish. Og det fælger heller ikke med noen missioneditor, hvilket vil begrense holdbarheten på spillet for folk, som ikke spiller online. Men spill mot andre online er en fornæyelse. Jeg har i hvert fall ikke opplevd noen multibugs (bortsett fra, at jeg flere ganger har fått bank, så jeg ble helt gul og blå over hele kroppen).
Det skal også nevnes, at det IKKE er en auto save funksjon ved slutten av hver mission. Så husk å save jevnlig. Det ville jo være surt, hvis du har sittet i flere timer, og kan se, at slaget er tapt, og vil præve igjen. Har du ikke selv brukt save-funksjonen, må du begynne helt forfra på mission 1!

Konklusjon
Spillet vil være vanskelig for nybegynnere. Så er man advart! Men det er morro, hvis man tær å sette i gang med det. Også på tross av de feilene, som spillet inneholder. Jeg lar det i hvertfall være permanent installert på min PC.

Merk: Det har allerede kommet en patch til multiplayer, som korrigerer en feil, når man spiller mot andre med den tyske eller franske versjonen. Denne kan hentes automatisk via spillet.