Summer Heat Beach Volleyball

Jeg er en ekte sandvolleyball fantast. Det er uten tvil den mest sommerlige aktiviteten jeg vet om. Intensiteten og nerven, og ikke minst samarbeidet og dukkerten etterpå. Sand mellom tærne, sand mellom låra, sand i navlen, sand under armene, sand i munnen, sand i håret. Det er sommer! Acclaim har nå gitt ut det eneste volleyspillet til PS2, men er det en inne-aktevitet? Har de klart å fange essensen?

I det du begynner, lønner det seg å rase fort gjennom toturialen. En veldig enkel og grei gjennomgåelse av basicen, som for så vidt består av knappen X. Har du den inne, er resten barnemat. X kan brukes til alt fra serv, mottak og kontroll, pasning, blokk og smash. Om du konsekvent holder deg til styrestikka og X kommer du deg lett igjennom easy, og jeg vil tippe at du greier deg gjennom medium også. Og du må ikke tro at det blir dratt nytte av trykkfølsomme knapper for å veksle mellom hard smash og lobb? X er hard smash. Det er timingen det står på. Timing er nøkkelen til en lang og seiersrik volleyballkariere.

Før du kommer helt inn i manøvreringen av dine Barbie og Ken look-a-liker, går du nok på et par tap. Det er først etter noen kamper at smashene sitter der de skal, og du seiler i medvind. Men gleden er kortvarig. Selv om du vinner stort og flott, er premiene omtrent utelukkende nye bikinier eller shortser til dukkene dine. Jeg kan tenke meg at det går rett hjem hos jenter i 12-14 års alderen. Med det i bakhodet, nøyaktig hvor mange jenter i den alderen syns PS2 er det kuleste i verden? Jeg vil våge å si at Acclaim har snevra inn målgruppen sin litt vel mye på et såpass sært spill. Skulle det appellert til de som spiller PS2 i dag, måtte det nok ha vært betraktelig mye mer naken hud, for at det i hele tatt kunne målt seg med noe som helst. Satt veldig på spissen.

Det mest åpenbare er at det blir spilt på sex i denne typen spill. Det er jo opplagt! Det skal ikke mye til før det utvikler seg til noe som grenser til mykporno. Acclaim skal ha ros for at de vet hvor grensen går, og trår aldri over den. De kunne spilt enda mer på kropp uten at det hadde blitt for mye, men hvis vi går ut ifra målgruppen som jeg nevnte, er dette veldig godt gjort!

Det som kan, på en god dag, redde dette fra å være utelukkende et jentespill (no offence), er flerspiller modusen. Være to på samme lag og spille turneringer er uten tvil det morsomste dette spillet har å by på. Men hvor lenge er det morsomt? I en turnering på 6 kamper er dere lei hele greiene i kvartfinalen. Da kan dere reise på turne! Det eneste som dreper hele moroa med det, er at du må spille deg gjennom ca 50-60 kamper før du er hjemme igjen. Du velger deg vanskelighetsgrad før turneen, og det avanserer ikke i noe større grad. Litt vrient de første kampene, men når du blir vandt med tempoet, er det så altfor lett. Da er det dumt at man ikke kan øke vanskelighetsgrad underveis. Alle kampene ender etter hvert 15-1 og 15-2 i ditt favør.

Det som virkelig kunne løftet Summer Heat Beach Volleyball ganske mange hakk, hadde vært noen skikkelige feite slow-mo Matrix inspirerte psycoo-mega-ultra-super moves. Litt mer "freestyle volleying", med hode og bein i tillegg til ordinære slag. Litt brasser og slengvolley, det hadde vært fint. Et mottak på skulderen er alt de drister seg innimellom. Vinne special-moves isteden for bikinier kanskje? Jeg aner et enormt potensiale.

Du har et eget hus ved stranden å boltre deg i, og dit kommer du via beach-house mode i hovedmenyen. Huset har i og for seg ingen betydning, men det er absolutt et sted man kan drømme seg litt bort. Du vinner ikke bare pokaler, men også musikkvideoer og spilltrailere som du kan se i henholdsvis pokalhylla, på tv'en og på en laptop. Ute, ved siden av det store svømmebassenget (!) står en cd-spiller hvor du kan browse playlisten. For øvrig en veldig bra playlist, det er bare at den er så altfor kort. Blir lei av å høre de samme sangene om og om og om igjen. 11 sanger, det er det hele. Men de låtene som er der, er som sagt kule, med artister som Kylie Minogue, SUM 41 og Pink. Det er absolutt sommerlåter, og de passer veldig godt til spillet. Annet som er verdt å nevne på lydsiden er vel detaljer som at tyske spillere snakker ikke tysk, og brasillianske snakker ikke brasilliansk. Alle snakker flytende amerikansk. En ooh og en ahh innimellom og noen "That's yours" og "I got it", samt ett eller maks to applaus-sampler som går om og om igjen.

I starten har du 14 karakterer og et par baner å velge mellom. Etter hvert låser du opp både det ene og det andre, og utvalget øker en del. Totalt 12 baner å boltre seg på. Så stort sortiment tiltross, det er forbausende lite variasjon ute og går. Banene er nærmest uatskillelige, forskjellene ligger i miljøet rundt. Det miljøet ødelegger ganske mye. Grafikken er så altfor, altfor langt under standard. De sekvensene før hver kamp var utdatert for flere år siden, men i selve spillet er grafikken heldigvis helt ok. Stort sett fine og naturtro bevegelser, men litt for simple skygger. Det genererer dessverre ikke toppkarakter.

Resultatet er et ganske ålrait spill for den litt yngre garde, og nedslagsfeltet blir nok hovedsakelig jenter. Det mangler nok litt for å appellere i noe større grad til oss gutta, men for all del, jeg koste meg i timevis med disse jentene. Det er bare det at etter de timene blir det for ensformig, og blottet for alt som kan ligne på utfordring. Dessverre