Wii U trenger spil. Wii U trenger Mario. Nå hadde konsollen såvisst Mario på menyen allerede ved lanseringen i form av New Super Mario Bros. U, men det var mange av oss som ikke følte at det var nok. Uansett hvor nytt og bra det var, så var det ikke mulig å riste av seg følelsen av at vi ble servert et gammelt spill i ny drakt. Wii U trenger det Super Mario 64 gjorde for Nintendo 64. Og det virker faktisk som om Super Mario 3D World kan bli nettopp det spillet.
Da spillet ble annonsert på E3 i juni var jeg langt fra overbevist. Jeg likte virkelig Super Mario 3D Land til 3DS, men det føltes uinspirert fra Nintendo å lansere noe som virket som en oppfølger til storebroren Wii U.
Nintendo har vist frem mer siden den gang, og det siste de slapp formelig flommer over av sjarm og kreativt brettdesign. Kanskje til og med til en slik grad at det kan tangere, om ikke overgå, Marios kreative toppnotering som kan ha funnet sted på 90-tallet.
Både perspektivet og estetikken tar ugangspunkt i det vi så i Super Mario 3D Land, et spill som hentet mye inspirasjon fra både Super Mario Bros. 3 og Super Mario Galaxy. Til 3D World virker det som om Nintendo også har sett på Super Mario World og Super Mario 64, med nye lekne spillelementer og litt større og mer åpne brett. Og det føles for en gangs skyld ikke som resirkulering av gamle titler, men mer som noe som ivaretar seriens historie samtidig som de lykkes med å skape noe som virker forundringsverdig friskt.
Kanskje den største nyheten er at Nintendo har implementert den elleville firespillermodusen fra den todimensjonale New Super Mario Bros-serien i et 3D-eventyr. Fire spillere kan altså løpe rundt mens de hjelper hverandre eller kniver om å få flest poeng. Det er en glede å se at Peach har blitt en spillbar karakter igjen etter at hun har blitt satt på benken (bortført) i altfor lang tid.
Her spiller alle figurene etter nesten de samme reglene, men med noen individuelle egenskaper som bonus. Luigi kan for eksempel hoppe litt høyere, og Peach kan sveve en kort stund i luften. Dette legger grunnlaget for en spennende balanse med tanke på hvilken figur som passer best til et spesielt brett, og er dermed også med på å avgjøre hvilken spiller som bør ta kommandoen i en co-op-runde.
Andre nyheter handler i stor grad om nye power-ups. Den mest spesielle kommer i form av en kattedrakt. Den lar spilleren klatre opp vegger og utføre en type målsøkende hoppeangrep på fiendene. Drakten lar deg dessuten sprade rundt som en kjempesøt kattepus på alle fire. En annen egenskap jeg er veldig nysgjerrig på, er den som lar figuren kopiere seg selv. Altså, hvis Mario plukker opp et kirsebær får han en klone som beveger seg helt likt. Skulle denne duoen plukke opp et nytt kirsebær vil det dukke opp en tredje figur, og slik ser det ut til å fortsette. Tanken på hvordan dette vil se ut med fire spillere som til stadighet kopierer seg selv, kan se ut til å bli herlig kaotisk.
Nintendo og hele Marios sopprike virker lovlig sene ute med krystallklar HD-grafikk til Wii U, men det føles likevel ganske greit. Den visuelle presentasjonen er nemlig så forførerisk koselig i Super Mario 3D World. De tegnefilmaktige animasjonene skaper en Pixar-aktig ramme, og det passer veldig bra til denne spillverdenen.
Dette lover godt for Nintendo, og det er på høy tid at de viser muskler. Med både Playstation 4 og Xbox One rett rundt hjørnet er det på tide at de finner sin selskrevne plass i stuen så vel som i våre hjerter. Super Mario 3D World viser at at Wii U virkelig har livets rett, og fremtiden virker lysere enn på lenge. Dette lover godt.