Norsk
Gamereactor
anmeldelser
System Shock

System Shock

Patrick har blitt forfulgt, lemlestet, elektrifisert og utsatt for brutale angrep av en kunstig intelligens i denne nyinnspillingen av kultklassikeren...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Å spille System Shock i dag er litt som å reise tilbake i tid. Arven etter denne serien kan ikke overvurderes. Den revolusjonerte actionsjangeren. Det er klart at mange spill, som Bioshock, Prey og Singularity, aldri ville ha sett ut eller fungert slik de gjør hvis det ikke hadde vært for System Shock. Spørsmålet er om System Shock har noe å si i 2023. Med tanke på dagens diskusjoner om kunstig intelligens skulle man tro at det selvsagt burde være plass til dette.

Det hele starter litt mer enn 50 år inn i fremtiden. Du er en hacker som blir tatt til fange i et forsøk på å stjele fra selskapet Trioptimum. Du blir arrestert og ført til Citadel Station, der du blir bedt om å fjerne de etiske begrensningene på stasjonens kunstige intelligens "Shodan". Edward Diego, som ba deg om dette under trussel med pistol, lover deg en avtale før en vakt slår deg bevisstløs. Mørket omfavner deg, og etter en stund våkner du opp, alene, etterlatt i en kuvøse på stasjonen. Det blir raskt klart at det har skjedd ting mens du var bevisstløs.

System Shock

Jeg føler ingen direkte nostalgi her, men allerede med de første famlende skrittene opplever jeg sjarmen fra spillene jeg vokste opp med. Du får enkle instruksjoner om å hente litt utstyr og deretter noen enklere oppdrag. Det er ingen tydelige markører eller forklaringer på hvordan du skal gjøre det du skal. Du blir satt fri og kan gjøre akkurat hva du vil. Det minner litt om Prey fra 2017. Du har en ryggsekk med begrenset plass å holde styr på og begrensede ressurser. Hvert skudd du avfyrer teller, og du må virkelig begrense bruken av alt du finner for å overleve. Det viser seg raskt at Shodan, den onde AI-en, har noe å gjøre med at fiendene er muterte, og at den ønsker deg og alle andre døde. Til tross for at Shodan er skremmende, virker det dessverre som om AI-en i System Shock Remake kunne trengt litt finjustering. Fiendene har problemer med å navigere i omgivelsene og blir for det meste et lett bytte.

Dette er en annonse:

Jeg synes grafikken og designet er veldig bra. Det ser veldig retro-moderne ut, og det liker jeg. Mye av firkantetheten der miljøene ser ut til å være satt sammen av papp er beholdt. Det ser bra ut, høres bra ut, og jeg blir raskt oppslukt av atmosfæren. Shodans stemmeskuespiller gjør en god jobb med å få AI-en til å høres skremmende ut, akkurat som i originalen. Det er utrolig tilfredsstillende å høre Terri Brosius - som gir stemme til karakteren i originalen - gjøre comeback i nyinnspillingen. Mitt store problem med både originalen og nyinnspillingen er kampene. De føltes aldri bra, ikke engang på 1990-tallet. I denne utgaven føles det litt som om det er en forsinkelse på reaksjonene, og angrepene mangler kraft. Det skjer ikke mye når du treffer en fiende med et jernrør. Det føles ganske skuffende med tanke på at dette aspektet av spillet fortsatt føles veldig fastlåst på 1990-tallet.

System Shock

Jeg er litt overbærende med kampene, selv om de ikke akkurat er briljante, ettersom mye av fokuset dreier seg om å utforske og bygge opp karakteren din. Du får tidlig ting du kan plassere på karakteren din. Litt som å kle opp en ridder i et rollespill, plasserer du gjenstander i en meny som gir deg evner. I tillegg til disse implantatene finnes det også tonnevis av talemeldinger og informasjon du kan finne. Akkurat som i We Went Back, Observation, Tacoma og Prey er det også gåter å løse. En av disse sendte meg inn i en dataverden med synth-musikk. Jeg likte virkelig det jeg så der. Uten å røpe for mye, minnet det meg om eldre 3D-romspill.

Det er mer å gjøre enn bare å slåss, og det gjør at noen feil blir mindre synlige. Ved hjelp av gjenstander og ledetråder fra omgivelsene kan du passere gjennom ellers ugjennomtrengelige steder. Til å begynne med følte jeg meg fortapt når jeg møtte disse hindringene, noe jeg likte. Imidlertid kan jeg forstå at mange ikke liker dette. Du må lagre ofte, gå rundt i miljøene og akseptere at backtracking er en del av opplevelsen. Det handler om å støvsuge omgivelsene, navigere stasjonen bit for bit og samtidig nedkjempe fiendene du møter. I noen situasjoner kan du bruke omgivelsene til hjelp takket være feller, i andre situasjoner trenger du bare dine trofaste våpen. Jeg elsker at du må sjekke kartet for å planlegge ruten din rundt det, men jeg vet at mange hater å gå seg vill og dermed kan oppleve frustrasjon. Til syvende og sist handler det om personlige preferanser.

Dette er en annonse:
System ShockSystem Shock

Hvis du ikke har spilt det originale System Shock, får du her et svært viktig, men for det meste glemt actionrollespill med vekt på skrekk. Du har en minneverdig skurk som gjør seg bemerket på riktig måte. Denne kunstige intelligensen er ikke fullt så håndgripelig og nærværende som for eksempel Glados i Portal, men psykotisk og morderisk på en helt annen måte. Det ligger en kald logikk bak alt Shodan gjør, og du bærer med deg vissheten om at du har sluppet henne fri fra de etiske tøylene. I alt dette ligger det kanskje en analogi eller metafor som kan kobles til vår virkelige utvikling av kunstig intelligens. System Shock får en nyinnspilling nå, og det er perfekt. Det gir oss mulighet til å dissekere en klassiker i ny drakt, med et aktuelt tema som tilfeldigvis passer inn i historien.

Det merkes imidlertid tydelig at selv om det er gjort noen endringer her, er det i bunn og grunn et spill fra 90-tallet. Brukergrensesnittet er klønete, kampene er upresise og historien stikker ikke særlig dypt. Likevel har jeg kost meg ganske godt med det. Det er mørkt, ensomt og fantastisk stemningsfullt. Spillhistorikere og nostalgikere vil få mest ut av dette, men jeg tror ikke det vi har her vil vinne mange nye fans. Den nye grafikken, det økte antallet innstillinger og andre ting har hjulpet det til å nå et akseptabelt nivå for spill i dag. Samtidig er den grunnleggende strukturen gammeldags og vil skremme bort noen. Miljøene er også de samme, og det er lett å gå seg vill. Det gjør den første tiden forvirrende. Legg deretter til dødelige fiender, og du har noe som ikke vil appellere til alle. Det er litt synd, for det er et bra spill.

System ShockSystem Shock

Selv om tiden ikke har vært nådig mot originalen, klarer nyinnspillingen å blåse bort flere av problemene jeg har med System Shock fra 1994. Det revolusjonerer kanskje ikke spillverdenen vår, men det kan skape spennende diskusjoner rundt AI. Det vil nok ikke introdusere mange nye fans, men det står likevel som en kjærlighetserklæring til de opprinnelige spillerne. Jeg er fornøyd med det jeg spilte. Helheten trumfer de individuelle problemene. På den annen side har jeg ingen nostalgi å se tilbake på, ettersom jeg var litt for ung til å sette pris på de originale spillene. Jeg kan imidlertid si at selv om det er mye å kritisere, var dette nyskapende. Det var forut for sin tid og gjorde mye for historiefortellingen i actionsjangeren. Jeg tror at hvis du elsker serien, vil du ha det gøy med dette, for det hadde jeg. Jeg håper at toeren også får denne behandlingen før treeren kommer ut.

System Shock
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Flott atmosfære, flott design, utmerket historie, fantastisk musikk, gammeldags spilldesign, ikonisk skurk og flott stemmeskuespill.
-
Svake AI-motstandere, og våpnene føles lite effektive.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
System ShockScore

System Shock

ANMELDELSE. Skrevet av Patrik Severin

Patrick har blitt forfulgt, lemlestet, elektrifisert og utsatt for brutale angrep av en kunstig intelligens i denne nyinnspillingen av kultklassikeren...



Loading next content