Her i Europa er vi ikke akkurat bortskjemt med sjangeren taktiske rollespill, til tross for sjangerens popularitet i Japan. De senere årene har vi derimot fått servert flere av sjangerens perleserier også her på bjerget, og spillserier som Fire Emblem og Valkyria Chronicles har ihvertfall tatt undertegnede med storm.
Taktiske, japanske troll
Men Ogre Battle-spillene, som er som en bauta å regne innenfor sjangeren i Japan, har frem til nå glimret med sitt fravær. Nå kan imidlertid PSP-eiere få oppleve et solid stykke spillhistorie fra 1995 samtidig som de får ekstreme strategiske utfordringer. Alt servert av hjernene som gav oss Final Fantasy XII. Kan man forlange mer?
I motsetning til hva som var vanlig for japanske rollespill på 90-tallet, dreier ikke historien i Tatics Ogre: Let Us Cling Together seg om å berge verden fra den sikre død og undergang. Denne gangen dreier det seg om noe så trivielt og hverdagslig som frigjøring fra undertrykkende okkupanter (hvorav flere har en klesdrakt som minner mistenkelig mye om Gaddafis).
Som ung mann blir hovedpersonen Denam vitne til at hjembyen Griate blir brent og hans far bortført. Dermed er hatets grunnvoll lagt, og året etter begir Denim seg ut på et hevntokt sammen med søsteren Catiua og vennen Vyce. De allierer seg med en landsforvist leiesoldatgruppe og frigjør landets rettmessige hertug fra okkupantenes klør.
Dette skal bli starten på en lang frigjøringskamp hvor du leder en opprørshær mot det gargastanske folket. Tactics Ogre er til tider skremmende jordnært, noe som kan skyldes historiens klare paralleller til Jugoslaviakrigene på begynnelsen av 90-tallet.
Nydelig musikk og gode valgmuligheter
Tactics Ogre: Let Us Cling Together er opprinnelig det andre spillet i serien og det siste spillet i seriens interne kronologi, og mange vil føle at de kastes rett inn i en verden og en historie uten å helt ha oversikten over hva, hvem og hvor det hele dreier seg om.
Heldigvis er ikke forkunnskaper om serien nødvendig, og det skal det ikke lang tid til før settingen føles kjent og naturlig, ikke minst takket være det audiovisuelle preget. Grafikken ivaretar det originale preget samtidig som den er skarp og vakker.
Musikken er på sin side spillets sterkeste kort, med nydelige og stemingsfulle toner av Hiroshi Sakamoto, mannen bak spillmusikk som Final Fantasy XII, Valkyria Chronicles og Muramasa: The Demon Blade.
Hvordan historien utvikler seg og ender, er opp til spillerens egne avgjørelser. De valg man tar får konsekvenser for historiens utfall, og spillet tilbyr en haug med potensielle avslutninger. I kjølvannet av Dragon Age II kan dette virke som en bagatell, men spillets alder tatt i betraktning er antallet muligheter imponerende.
Sjakkliknende spillstruktur
Rent spillmessig er ikke Tactics Ogre noe hokus-pokus. Slag skal utkjempes i turbasert orden. Det gjøres på et kupert sjakklignende brett hvor høydeforskjeller spiller en sentral rolle. Soldatene dine er av ymse kvaliteter. Mens noen tåler mye juling er andre fysisk svake magikere som egner seg best i baktroppene. Noen er mobile, mens andre igjen er allsidige.
Å finne den rette balansen av karakterer er ofte vanskelig, ikke minst fordi man ikke har mulighet til å utforske slagmarken før kampens hete (her er sjangerbror Fire Emblem mye mer oversiktlig). I tillegg er læringskurven brattere enn kalkuleringspunktet i Holmenkollen, og de som ikke blir avskrekket i begynnelsen av denne kommer til å måtte gå igjennom en smertefull prosess av prøving og feiling.
Da er det godt med Chariot Tarot-funksjonen, som tillater deg å gå opptil femti trekk tilbake for å gjøre om på strategien din. En hendig liten funksjon som sparer deg for å måtte lade om hele tiden.
Rollespillelementene kommer inn etter slagene, hvor enhetene får erfaringspoeng og går opp i nivå. I likhet med Valkyria Chronicles går enhetene kollektivt opp i nivå etter hvilken klasse de tilhører, mens personlige erfaringspoeng kan benyttes til å lære viktige og nyttige evner.
Konklusjon
At Yasumi Matsuno kan lage gode spill har han tidligere bevist med Vagrant Story og Final Fantasy XII. Med Tactics Ogre: Let Us Cling Together går han tilbake til røttene og serverer et høykulinarisk måltid til PSP-eiere som ellers sulter etter gode spill.
Nykommere til sjangeren bør kanskje først forsøke seg på spill som Final Fantasy Tactics: The War of the Lions eller Valkyria Chronicles for å lære sjangerens grunnleggende mekanikker og ikke bli motløse i møte med et vanskelig spill, men bortsett fra det er det ingen grunn til å fraråde denne taktiske risen.