Taiko no Tatsujin: Drum 'n' Fun

I går kunne jeg fortelle om det japanske arkadespillet Taiko no Tatsujin og hvordan denne populære spillserien mestrer overgangen til PlayStation 4 i Taiko no Tatsujin: Drum Session! I dag er turen kommet for å se nærmere på Switch-versjonen av samme konsept i form av spillet Taiko no Tatsujin: Drum 'n' Fun.

Det meste av grunnmekanikken er den samme mellom de to versjonene, og du kan dermed få en grundigere innføring ved å lese gårsdagens anmeldelse av PS4-versjonen. Kort fortalt handler Taiko no Tatsujin-serien om å slå på en japansk stortromme, en taiko, i takt med musikken som blir spilt av og i tråd med instruksene på skjermen. Rødt symbol betyr at man skal slå på midten av trommen, mens blått symbol betyr at man skal kakke på kanten av trommen. På arkademaskinene gjør man dette på fysiske trommer, mens man på konsoller må forestille seg en tromme eller kjøpe en trommekontroll separat dersom dette er å få tak i.

At spillene får hver sin anmeldelse skyldes enkelt og greit at de er såpass forskjellige i både innhold og kontrollmuligheter at vi snakker om to forskjellige spill (PS4-versjonen kom dessuten ut før Switch-versjonen i Japan, mens de her til lands lanseres samtidig i dag). Hvordan takler så arkadekonseptet overgangen til Nintendos hybridkonsoll?

Den umiddelbare fordelen Switch-versjonen har er at Switch er utstyrt med Joy-Con, som man kan bevege på og som har mye bedre presisjonsnivå for den slags enn det Wii noen gang kunne skimte med. Før man fyrer opp spillet får man dermed et håp om at man endelig får en konsollversjon av Taiko no Tatsujin som er arkadeoriginalen verdig.

Dessverre viser seg det fort at bevegelseskontrollerne ikke er i nærheten av å gi den innlevelsen man ønsker eller behøver for å spille spillet. Etter å ha testet med to forskjellige Joy-Con-sett både mens Switch var koblet til TV-en og plassert på bordet, er det tydelig at Joy-Con-funksjonaliteten mangler ekstremt mye finpussing, før den i det hele tatt er mulig å bruke med den presisjonen et rytmespill krever. Å få kontrollerne til å merke når du slår vanlig på røde symboler eller diagonalt på blå symboler er frustrerende vanskelig, og til tider nesten umulig. På toppen av det tror spillet noen ganger at du slår på trommen når det eneste du gjør er å løfte kontrolleren oppover etter et slag for å gjøre det klar til neste slag. Resultatet? Man spiller langt mer feil enn det man i utgangspunktet ville gjort, fordi kontrollerne registrerer feil slagmetode, eller bare slag man faktisk ikke slår.

Det finnes et par måter å lette på noe av frustrasjonen. Man kan for eksempel holde inne skulderknappene på Joy-Con når man skal slå blå slag, eller man kan velge en av spillets mange figurer som sørger for at man får poeng bare man slår i takt, uavhengig av om slaget er blått eller rødt. Ingen av disse tar imidlertid bort ikke-slag som blir registrert som slag, og fortsatt har jeg ikke snakket om synkroniseringsproblemene man også sliter med dersom man bruker Joy-Con, uansett hvor mye man øver, terper eller justerer på innstillingene.

Konklusjon? Skal du ha best utbytte av Taiko no Tatsujin: Drum 'n' Fun, bør du ikke bruke Joy-Con, i hvert fall ikke som bevegelseskontroller. Her har Bandai Namco gjort en elendig jobb, og Switch-versjonens største trekkplaster blir dermed ubrukelig. Hvordan spillet fungerer dersom man spiller med den spesiallagde trommekontrolleren vet jeg ikke, da jeg ikke har hatt tilgang på denne, men jeg vil tro denne gir en betydelig bedre opplevelse.

Om man derimot spiller ved hjelp av å trykke på knapper, det være seg på Joy-Con eller en Pro-kontroller (som anbefales), vil man derimot oppleve at spillet fungerer som det skal, og da skal det lite til før partyfaktoren er på plass i huset. I Switch-versjonen kan man velge mellom en rekke rollefigurer som har sine evner og spesialiteter som gjør spillet lettere eller utfordrende for spilleren, noe som vil gjøre det lettere for mange førstegangsspillere å prøve seg. Musikkutvalget er variert i både opprinnelse og stilart, og med 74 sanger totalt er det noe for alle. I likhet med PS4-versjonen er spillet først og fremst rettet mot det japanske publikum, noe man merker på låtutvalget, og i likhet med PS4-versjonen vil dette gjøre at spillet fort blir uinteressant for enkelte. Har man derimot en nokså allsidig musikksmak, litt forkjærlighet for anime og/eller er åpen for nye musikkimpulser er det mye kult å hente her.

Noen av låtene er identiske med PS4-versjonen, men de fleste låtene er eksklusive for Switch-versjonen, og totalt sett kommer sistnevnte bedre ut av det. Dette skyldes blant annet at låtene på Switch-versjonen virker å være valgt med mer omhu, hvor det for eksempel er færre kjedelige ballader som passer dårlig til taiko-tromming enn det man får i PS4-versjonen.

Et annet trekkplaster er at Switch-versjonen kan skilte med spillmusikk fra Nintendo-titler som Super Mario Odyssey og Splatoon 2. Dette er sanger som er moro nok i seg selv, men dessverre er de altfor få. Her burde Nintendo og Bandai Namco snakket bedre sammen for å få inkludert flere klassiske toner fra Nintendo-spill. En slik avtale kunne fort sørget for enda høyere partyfaktor og ikke minst en bredere appell.

Et siste trekkplaster Switch-versjonen kan by på er minispill, noe som absolutt er en kjærkommen bonus når det å bare tromme til sanger blir for ensformig. Utvalget av minispill er akkurat så sært og morsomt som man forventer. Her skal man gjøre alt fra å danse, bestille sushi, spille baseball, leke Rødt lys med en japansk trollunge, kappe pinner en ninjahund kaster mot deg og mye mer. Minispillene kan spilles med opptil fire spillere, noe som gir et fint avbrekk fra hovedspillet hvor det bare er to spillere om gangen.

Dessverre mangler spillet en vesentlig funksjon, nemlig online-funksjonalitet. Spillet støtter riktignok lokal flerspiller dersom noen andre Switch-spillere i nærheten også har spillet, men det hadde gjort seg med en konkurransemodus over nett man kunne spilt når man ikke har venner på besøk og higer etter litt konkurranse.

Det er synd at det største trekkplasteret til Taiko no Tatsujin: Drum 'n' Fun ikke fungerer slik det skal. Hadde bevegelseskontrollerne fungert bedre kunne dette fort blitt en usedvanlig god konsollversjon av arkadespillet. I stedet får man et spill hvor det å bare prøve seg på bevegelseskontrollere gjør en frustrert og irritert. Noe av dette inntrykket bedrer seg etter hvert, men det er flere mangler av stor og liten art i denne versjonen som gjør at heller ikke denne utgaven når til topps.

Hvis du avslutningsvis lurer på hvilken versjon du skal velge, er svaret enkelt og greit: Se først og fremst på låtlista og se hva som appellerer mest. Ta deretter de andre versjonspesifikke funksjonalitetene i betraktning og vurder hva som er viktig for deg. Deretter er det bare å tromme løs og ha det moro.