Team Sonic Racing

Lagarbeid er i høysetet syv år etter at Sonic og gjengen sist var å finne på racerkartet. Anført av Sumo Digital tar de oss med på en arkadebasert og fartsfull reise som blir enda bedre sammen med venner. I Team Sonic Racing hjelper det ikke om én person på laget er overlegent bedre enn resten. Her må det nemlig jobbes sammen som et lag, og dette kan skape både glede og sorg naturlig nok.

Selv om handlingen er basert på lagarbeid er det ikke noe problem for meg å spille dette spillet alene. Med datastyrte medhjelpere kan jeg fortsatt ha det riktig så gøy på racerbaner som inneholder både snarveier, powerups og farlige stup. Karrieremodusen heter passende nok «Team Adventure» eller eventyrmodus på godt norsk, og det er akkurat det jeg får oppleve. Et eventyr. I løpet av de fortløpende opplåsbare verdenene møter jeg i hovedsak på løp som må utføres som lag, men også enkelte tilfeller hvor det gjelder å drifte mest, sanke flest mynter eller rett og slett kjøre fort alene. Det gir en kjærkommen variasjon til spillet som jeg nok er sikker på vil forlenge levetiden til denne modusen for mange.

Foruten eventyrmodusen finnes de vanlige valgene for slike spill. Time Trial, Treningsløp og Grand Prix kan kjøres både lokalt og på nett. I anmelderperioden var det noe begrenset med spillere på nett naturlig nok, men jeg fikk prøvd noen løp med et par andre deltagere som var riktig så morsomt. Jeg håper og tror dette blir enda bedre når spillet endelig slippes til allmennheten. Det mest positive med nettspillingen er at jeg kan velge å kjøre alene også, slik at jeg ikke trenger å være avhengig av datastyrte lagkamerater dersom det ikke skulle bli full lobby, eller jeg kan sette opp en privat server hvor jeg inviterer bare venner til å bli med.

Hele spillet minner veldig om Mario Kart naturlig nok. Det er vanskelig å lage et slikt spill uten å dra paralleller mellom disse to. Dessverre mangler Sumo Digital litt på presentasjonen. Informasjonen vi får underveis i eventyrmodusen består av stillbilder med tale og tekst, og kan stort sett virke litt teit rett og slett. Her skulle jeg gjerne sett mer animerte scener som hadde gitt meg et litt bedre forhold til hele historien. I tillegg er historien noe kort, men samtidig synes jeg dette er mer et partyspill enn noe jeg spiller time etter time alene.

Selve kjøringen i Team Sonic Racing er akkurat som forventet. Kjørefysikken er arkadeaktig som i Mario Kart, og det er akkurat sånn jeg håpet det skulle være. Det er rett og slett morsomt å kjøre rundt og plukke opp diverse gjenstander som kan hjelpe meg og mine venner i jakten på seier i hvert løp. Raketter til å skyte motstandere, ekstra boost for å få mer fart i gokarten og brennende spor som gjør at motstander sakker akterut er bare noen av hjelpemidlene jeg kan få ved å samle såkalte lootbokser med spørsmålstegn på som alle gir meg et tilfeldig hjelpemiddel hver gang. Dersom jeg ikke har bruk for det jeg plukker opp der kan jeg enkelt sende det videre til en lagkamerat som har mer bruk for det. Dette vil også hjelpe laget til å bygge opp til Ultimate Team Action, som gjør at alle på laget får en ekstra boost og blir ustoppelige i noen sekunder. Dette kan være helt avgjørende i et tett løp.

Musikken og det generelle lydbildet i Team Sonic Racing passer perfekt til spillet. Litt tegneserieaktig musikk blandet med hurtig rockemusikk sammen med passende lyder for boost, samling av ringer og litt halvmorsomme kommentarer fra kommentatoren gjør det hele til en behagelig opplevelse selv for ørene.

For å gjøre min gokart unik i konkurranse med andre kan jeg endre farger, tilføre klistremerker og endre hvordan hornet høres ut. Det hele er ganske simpelt, men det fungerer akkurat som det skal uten å måtte tenke for mye på det. Hvor fort gokarten kjører, hvor bra den styrer og hvor mye den tåler kan også forsterkes ved oppgraderinger. Disse oppgraderingene skaffes på samme måte som nærmest alle andre spill for tiden, via lootbokser. Disse kjøpes for valuta jeg tjener ved å spille spillet, ergo ingen mikrotransaksjoner.

Det finnes totalt 21 baner å kjøre på, og det er 15 forskjellige karakterer å velge blant. Noen vil nok kanskje savne noen av de gamle Segakarakterene, men personlig synes jeg lineupen er mer enn sterk til at jeg klarer å nyte litt forandring. Karakterene er individuelt delt opp i tre hovedkategorier: Fart (hvor du selvsagt blant andre finner Sonic), teknikk (Tails sin spesialitet) og styrke (Knuckles). Hver av disse har særegne egenskaper som navnene tilsier, og et lag består av en av hver av disse typene.

Kort oppsummert er Team Sonic Racing helt klart en direkte konkurrent til Mario Kart, men fordelen er helt klart at dette er tilgjengelig på andre konsoller også. Jeg prøvde dette på PlayStation 4 Pro, og opplevde aldri at det var noen som helst hakking i spillet på noe tidspunkt. Dette er ganske vesentlig da det kan gå rimelig fort unna, og da spesielt på ekspert vanskelighetsgrad (som nærmest er umulig å vinne, til info). Jeg kommer til å spille dette i lystige lag, og dersom nettspilldelen blir populær kan det hende det blir mye spilt utenom sosiale lag også. Enspillerdelen blir nok kun berørt om jeg kjeder meg eller bestemmer meg for at det skal låses opp mer til gokartene mine.