Sonys Playstation Vita er fantastisk håndholdt spillmaskin, som skiller seg ut fra mengden takket være de spesielle egenskapene den besitter. Likevel har konsollen slitt mye, og årsaken var rett og slett for få spill etter lanseringen. På toppen av det hele var ikke de spillene som faktisk eksisterte gode nok til å demonstrere mulighetene Vitaen har på lager, frem til britiske Media Molecule (mest kjent for Little Big Planet) fikk slippe de til. De skapte Tearaway - en opplevelse like unik som selve maskinen. Iota var vår budbringer, og sammen skulle vi levere en spesiell melding. På veien opplevde vi dessuten et fantastisk eventyr, satt til en vakker verden laget i sin helhet av papir.
Spør du meg var dette spillet et aldri så lite mesterverk, men det var allerede for sent for Vitaen. Nintendo hadde for lengst tatt ledelsen med 3DS, og siden har konsollen deres vært den ubestridte kongen. Resultatet var at Tearaway beklageligvis ble spilt av veldig få spillere, men heldigvis så Sony potensialet i universet Media Molecule hadde skapt. De flyttet fokuset over til Playstation 4, og dermed fikk Iota, og den kvinnelige versjonen Atoi, en velfortjent, ny sjanse.
Skulle spillet derimot klare å ta vare på denne nye sjansen, måtte Tearaway Unfolded være noe mer enn bare en repetisjon av det noen få av oss allerede sett i Vita-versjonen. Det måtte tilpasses PS4 på samme måte som originalspillet var tilpasset PS Vitaen. Spørmålet var bare: Ville de klare å skape noe like genialt én gang til?
I ganske stor grad er svaret ja, og i Tearaway Unfolded introduserer Media Molecule noen interessante nye ideer. For eksempel ber de oss om å skape vind i spillet, ved å la fingrene gli over touchpaden på håndkontrolleren. Vi kan nå fly over landskapet ombord i et papirfly, til steder vi aldri visste eksisterte. Lyset på kontrolleren fungerer dessuten som en lommelykt, som lyser opp mørke steder og forvandler skadet papir til vakre skulpturer. Med lyset som ditt våpen kan man også forvirre fiender som står mellom Iota og hans mål.
En annen herlig ny funksjon, er muligheten til å samhandle direkte med spilleren. I originalspillet var en stor del av konseptet at Iota og spilleren deltok på reisen sammen, og hjalp hverandre med å takle hindringer. Man kunne blant annet bryte inn i spillverden med fingertuppene, ved å tappe på touchflaten på baksiden av PS Vitaen.
I det nye spillet har du fortsatt denne tankegangen, men rettet mot PS4-maskinvaren i stedet for Vitaen. Lyset og vinden er eksempler på dette, men det kommer enda tydeligere fram av kastingen mellom deg og Iota. Vår lille budbringer har nemlig muligheten til å kaste små gjenstander mot deg, som du igjen kan kaste tilbake for å påvirke miljøene. Det kommer naturligvis ikke fysiske ting ut av TVen din, men prinsippet fungerer som om man kaster gjenstander til hverandre fra hver sin side av skjermen. Denne kasteleken er en interessant og gjennomtenkt mekanikk, og nyttig mot grupper av fiender. Den kommer også til sin rett når Iota ikke kan nå veien videre på egenhånd. Kanskje er det en bryter lengre fremme som du, altså spilleren, må aktivere før veien åpnes videre. Sammen med vinden og lyset, er denne mekanikken altså et forsøk på å etablere en forbindelse mellom spilleren og spillet, og det var helt nødvendig for Media Molecule å finne nye måter å skape denne intimitet på. De ønsket å gjenskape det de gjorde det så bra i Vita-versjonen.
Disse erstatningene fungerer imidlertid ikke så altfor elegant, og det er en grunn til det. Playstation 4 er en helt annen konsoll, og den kan ikke imitere alt PS Vita kan. Det blir i hvert fall ikke like effektivt. Det er derfor Media Molecule burde ha tenkt gjennom hele konseptet. Teraway var fantastisk på grunn av sine ideer, men selv om disse lever videre i Tearaway Unfolded er avstanden mellom Iota og spilleren tydeligere.
På Vitaen kunne vi berøre skjermen for å påvirke spesielle ting, og det var steder vi kunne stikke fingeren inn i verdenen via berøringsflaten på baksiden. Kameraet ble også benyttet for å trekke oss inn i spillverdenen, og siden PS4-kameraet ikke er inkludert i pakken når du kjøper konsollen er det en stor sjanse for at du ikke har tilgang til denne effekten.
Det tok oss litt tid å finne ut hvorfor vi ikke ble like sjarmerte av Tearaway Unfolded som originalen. Spillet er eksempelvis mye større, det er mer å oppdage, flere objekter rundt omkring og det har mange flere detaljer. Problemet ligger i at verdenen ikke ligger i spillerens hender lenger, og at det altså alltid er en viss avstand mellom oss og postmannen.
Dessuten er berøringsflaten på Dualshock 4 mye mindre. Det er mulig å skape vind og ild på skjermen ved å tegne på denne, men den mangler en god del presisjon for å skape innlevelse. Det kan hende at Tearawa-appen kan være til hjelp her, men denne var ikke tilgjengelig før lansering.
Vår opplevelse med Tearaway Unfolded på Playstation 4 føles derfor litt ugjevn. Kameraet er overflødig, men det gjør spillet en anelse enklere, og derfor også bedre. En app vil naturligvis hjelpe mot den lille berøringsflaten når du skal tegne, men det er kanskje ikke alle som har tilgang på en smarttelefon eller nettbrett. Under all nytenkningen ligger hele tiden en følelse av at spillet bare ikke hører hjemme på den nye konsollen - i hvert fall ikke slik Tearaway gjorde på håndholdt.
Mye av Tearaway Unfolded er likevel fantastisk og morsomt, og det er mange av tingene vi gjør i spillet som sørger for at vi er underholdt. Utvikleren har gjort mye for at Tearaway skal fungere på Playstation 4, men det ville fortsatt vært bedre hvis de endret på konseptet.
Hvis du ikke har tilgang til en PS Vita, er dette fortsatt en god måte å oppleve Media Molecules verden. Den fantastiske papirverdenen har sin helt egen sjarm, historien har masse humor, musikken er skjønn og du tar stor del i det som foregår i spillverdenen. Det er vanskelig å ikke bli glad i Iota og Atoi, og absolutt et spill verdt å prøve.