Terminator Salvation

Husker du åpningsscenen fra Terminator 2? Der vi får se en voksen John Connor som leder for den menneskelige motstandsstyrken i en mørk og dyster fremtid. Skynet er i ferd med å snøre repet om halsen på det som er igjen av menneskeheten. Omtrent sånn føles det å spille Terminator Salvation.

Spillversjonen av Terminator Salvation finner sted før filmversjonen som har norsk kinopremiere i starten av neste måned. Dommedag har vært og Skynet har tatt kontrollen over robotene. I skoene til John Connor skal du drive geriljakrig mot en nådeløs og iskald fiende. Og det er sånn passe gøy. Og sånn passe kjedelig.

Det lyser lang vei at Grin har laget dette i all hast for å rekke filmpremieren. Historien er vag og uinteressant og egentlig bare en dårlig unnskyldning for å lage et spill. Vi følger John Connor og en liten tropp soldater, men historien får egentlig aldri noe mer sus over seg enn at robotene vil drepe oss, derfor må vi ødelegge dem.

Terminator Salvation er et simpelt og overfladisk actionspill. Banene er upersonlige, våpnene er generiske og den kunstige intelligensen er fraværende. Det er enkelt å flanke firbente T7er, og finne deres svake punkt på ryggen, og med en hagle er det ingen sak å ta ned små flyvende angrepsdroner. Verre blir det med T600 armert med miniguns. De skyter deg til konfetti om du ikke holder tunga rett i munnen. Her må du bare flykte, benytte utbrente biler og betongruiner som dekning, og lobbe av gårde granater og plaffe løs med dine tyngste våpen. Er du riktig heldig, slipper du unna med livet i behold.

Og dette er det feteste med Terminator Salvation. Panikken når du har en nesten uovervinnelig T600 trampende i hælene, og det legendariske Terminator-temaet runger ut av høytalerne. Det er til å bli helt lyrisk av. Men utover det fremstår dette som et simpelt lisensprodukt som er helt kurant underholdning for Terminator-fans, og middelmådig tidtrøyte for alle andre.

Det er som å spille Wanted: Weapons of Fate på nytt, bare dette er dårligere. Det er helt opplagt at Grin har resirkulert mye av den samme spillmekanikken som i Wanted, men ikke hatt tid eller budsjett til å virkelig tilpasse det og gjøre det unikt for Terminator Salvation. Det sentrale gameplayelementet er et hardt dekning-til-dekning-system som holder deg på stø kurs gjennom hele den korte, ensformige og predefinerte spillopplevelsen. Ellers spilles dette som en nedstrippet og ekstremt enkel Gears of War-klone.

Fiendenes oppførsel er forutsigbar. Robotene er programmert til å gå frem og tilbake i samme mønster mens de skyter på deg. Det blir aldri noe mer avansert enn det. Her er det ingen kunstig intelligens å snakke om - brødristeren min er smartere enn disse fremtidsrobotene. Feil og irritasjonsmomenter står i kø gjennom hele spillopplevelsen, men hvis du legger godvilja til skal det være mulig å ha en helt ok, men rimelig innholdsløs spillopplevelse med Terminator Salvation.

Terminator Salvation er ikke er meningsløst drittspill, men det oser av filmspill lang vei, og har generelt lite å tilby. Eventyret kan spilles sammen med en kompis på delt skjerm, og det er vel omtrent så gøy man kommer til å få det sammen med denne nye spillversjonen av John Connor og co. Men resultatet er at spillet blir enda enklere, og for rutinerte gamere blir dette ren plankekjøring.

Alt i alt føles Terminator Salvation som en ytterst uinspirert spillopplevelse. Gameplayet er forutsigbart og enkelt, og gjør lite og ingenting for å gi oss en virkelig heftig spillopplevelse. Men likevel grei nok til å tilfredsstille en hard fanbase.