Test Drive Unlimited: Solar Crown

Det er nesten tre måneder siden jeg forhåndsomtalte KT Racings versjon av Test Drive-formelen. I tillegg til dette har jeg i løpet av det siste året også vendt tilbake til den siste utgaven av Forza Horizon og til og med tilbrakt tid med The Crew Motorfest. Jeg antar at det er på en måte der vi starter og vil ende opp i de fleste sammenligninger og analyser av Test Drive Unlimited: Solar Crown; i et alternativt spill som på mange måter brakte denne typen racing fremover. Horizon-serien har vært en slags inngangsport for mange spillere, inkludert undertegnede, og har fått gode anmeldelser for hver nye del. Det er derfor ikke rart at utviklere ønsker å lage sin egen versjon, og selv om man ikke kommer unna noen grunnleggende ting, klarer Solar Crown likevel å skape litt av sin egen identitet.

Det første man legger merke til er at vi starter i et mer tett bymiljø enn de vanlige åpne landskapene som Playgrounds serie byr på, og her er det ikke antydning til noen festival. Spillets mer nedstrippede tilnærming til racing er faktisk ganske velkommen, ettersom det setter deg og veiene i sentrum. I stedet er det et system for å opparbeide seg et større og bedre rykte som gjelder her, og dette gjøres selvfølgelig hovedsakelig ved å vinne løp. De fleste av disse, i hvert fall i de første timene av spillet, foregår i trange gater, og mye av det jeg opplevde med fysikken da jeg prøvespilte spillet er fortsatt der. Bilene er litt trege, nesten litt baktunge uten at de føles vanskelige å kontrollere, men generelt sett er kjørefølelsen god med fokus på arkadesystemer. Dette merkes på flere måter, først og fremst på hvordan det føles å kjøre, men også når det gjelder objekter som sprer seg når du kjører gjennom dem på bekostning av hastigheten. En frontkollisjon i 200 km/t mot en vegg er heller ikke noe å bekymre seg for, for det er bare å sette den i revers og kjøre videre med en litt ødelagt støtfanger.

Jeg er litt delt når det gjelder de visuelle egenskapene til spillet som helhet. På PC syntes jeg det til tider så ganske kult ut, men på PlayStation 5 syntes jeg det var litt for ujevnt. Det har definitivt sine øyeblikk, men ofte er det som om lyset skifter i eksponering, og helhetsinntrykket av oppløsning og detaljrikdom er ulikt. I tillegg er det en veldig øde by, både når det gjelder annen trafikk, men også mangel på liv og bevegelse. Siden det ikke er noen festival som den vi er vant til i Horizon føles det litt som en kulisse, og dette er spesielt merkbart blant skyskrapere og andre bygninger. Omgivelsene utenfor føles litt bedre, der det grønne gir en kjærkommen kontrast. Det merkes at de har blitt ganske kresne på det visuelle, men jeg savner den følelsen av fantastiske omgivelser og utsikt som jeg har vært så bortskjemt med. Dette skyldes i stor grad en ganske begrenset tegneavstand som ikke presenterer omgivelsene på en storslått måte.

I tillegg byr spillet også på et flatt lydbilde. Lydene fra bilene høres riktignok ut som de skal, men det mangler atmosfære på mange måter. Jeg synes løpene føles litt for øde i det generelle lydbildet, selv når åtte biler kjører inn i hverandre, og stedene du besøker er helt stille, bortsett fra en radio som spiller litt musikk. At spillets stemmeskuespillere mangler karakter gjør ikke så mye, ettersom de bare dukker opp i begynnelsen når ting introduseres.

Det er uunngåelig å sammenligne med Horizon-serien, og jeg skal prøve å la være å dvele ved det. Du vil tross alt at et spill skal stå på sine egne fire hjul. Så vi går raskt videre til dette systemet med å tjene et rykte, som bare er ferdighetspoeng forkledd som nettopp det. Det første store målet er å nå nivå 12, og det er da en av spillets to klaner får oppmerksomheten din. Det er klanen Street, som er den jeg valgte, og en annen som heter Sharp. Street holder til på et pulserende diskotek der champagnen flyter og DJ-en spiller kule beats. Sharp er litt av det motsatte med fancy klær og en mer sofistikert tilnærming til racing, men det var som sagt Street jeg valgte. Når du når nivå 12, kan du velge hvilken klan du vil tilhøre, og et besøk i hovedkvarteret deres viser noe av det som gjør Solar Crown mer unikt i sin presentasjon.

Du går rett og slett rundt i hovedkvarteret i førsteperson, og dette er noe som også gjentas andre steder. Når du besøker en bilforhandler eller et verksted, eller er på hotellet som er spillets startpunkt, utforsker du også omgivelsene på denne måten. Det er egentlig ikke noe som tilfører så mye til opplevelsen, men det føles likevel ganske naturlig å gå rundt og se på biler i et åpent miljø i stedet for at alt gjøres gjennom menyer. Heldigvis er det også mulig å bytte bil på en smidig måte gjennom menyen, slik at du kan gjøre det på en mer sømløs måte. Noe jeg også la merke til er at lastetidene nå er veldig raske, og sett bort fra at det er noen unødvendige animasjoner når du for eksempel forlater en heis eller går inn i en bygning, lastes alt raskt mellom disse overgangene.

Det er selvfølgelig på veiene du befinner deg for det meste, og utviklerne har valgt å gå for en ganske høyteknologisk design, som går hånd i hånd med plasseringen. Neonlys og TV-skjermer finnes overalt og skaper en identitet som føles både litt underjordisk og futuristisk på samme tid. Mengden biler er også imponerende, der merker som Lamborghini, Ferrari og Porsche med flere er tilgjengelige for dine opptjente penger. I begynnelsen får du velge mellom tre biler, og mitt valg falt på en rød Ford Mustang GT, som jeg deretter dekorerte med røde felger og røde seter.

Blant de mange konkurransene som tilbys har man de vanlige løpene. Det er også sprintløp der målet er å tilbakelegge en distanse på en bestemt tid, og i disse løpene får du poeng ved hvert sjekkpunkt avhengig av posisjonen din. Den enkle logikken er at hvis du er først gjennom de fleste portene, vinner du, men det betyr også at du kan konkurrere litt mer om førsteplassen med lederen ved å være først gjennom noen, men ikke alle. Det er neppe et revolusjonerende konsept, men det gir litt variasjon. Det finnes en rekke andre konkurranser, og spillet er også hele tiden online, noe som betyr at det dukker opp live-arrangementer mot andre over hele kartet. Andre ting som er gjenkjennelige, er fartsrekorder på bestemte ruter, og flere og flere utfordringer dukker opp i takt med at du får et bedre rykte.

At spillet hele tiden krever online-tilkobling er litt irriterende, og jeg skulle ønske at man bare kunne slå dette av og spille offline, men nå er det altså den veien utviklerne har valgt. Tanken her er at motstanderne du møter skal være ekte mennesker, mens datafigurer tar plassene som blir til overs. Personlig forstår jeg ikke helt hvorfor man ikke bare kan gi et alternativ for at det også skal fungere offline, og at man i stedet slår på onlinemodus når man ønsker det.

Mye av spillets sjarm og underholdning ligger egentlig i å gli rundt på Hong Kong Island. Øya er stor og variert, og selv om skyskraperne sammen med de øde omgivelsene gjør at det føles litt for mye som kulisser er det fine miljøer overalt. Det er et fokusert racingspill på mange måter, med for mye fjernet til at det føles som noe annet enn det. Det er ingen lotterihjul eller mye annet rot, selv om du kan vinne klistremerker, klær og penger som du kan oppgradere kjøretøyet ditt med eller kjøpe nytt tilbehør for.

Test Drive Unlimited: Solar Crown er etter min mening ikke spillet som skyver Forza Horizon ned fra tronen i open world racing. Det er ikke i nærheten verken når det gjelder kjørefølelse eller grafikk, men det er likevel mye underholdende innhold å ta del i for den som vil begi seg ut på de virtuelle veiene.