Test: Oculus GO

Den virtuelle virkeligheten har for lengst ankommet, men terskelen er fortsatt rimelig høy for de fleste. Prisene på produktene fra Oculus og HTC/Vive har gått ned men det er forsatt snakk om summer som trolig overgår budsjettet til mange, spesielt med tanke på at de begge krever kraftige datamaskiner for å i det hele tatt kunne brukes.

Det er her Oculus GO kommer på banen. Oculus GO er et billigere alternativ som heller ikke trenger en datamaskin for å åpne dørene til den digitale virkeligheten. GO minner mye om Samsungs Gear VR, som i samarbeid med Oculus tok i bruk mobiltelefonen som skjerm. Oculus GO derimot har en innebygget skjerm, og selv om en mobiltelefon brukes under oppstartfasen er den ikke nødvendig ved vanlig bruk.

Oculus GO står, med andre ord, mer eller mindre på egne ben, og det er definitivt med på å gjøre det lettere å plukke opp headsettet for en svipptur innom diverse VR-opplevelser - noe jeg personlig synes er et lite problem med både Gear VR og storebrødrene. For å spille en liten time Skyrim VR med Vive må jeg først dra frem boksen brillene ligger i, koble den opp til PC'en, finne fram hodetelefoner og koble de til før jeg setter brillene på.

Med Gear VR er det enklere, men mobiltelefonskjermen må gjerne renses litt før bruk, for ikke å snakke om at telefonen må ha nok strøm. Misforstå meg rett, jeg klager ikke, det å bruke litt tid for å kunne oppleve noen av de kuleste spillopplevelsene noensinne er ikke akkurat verdens ende - men alt dette slipper man å tenke på med Oculus GO, og det er jo utelukkende positivt.

Det første som slo meg da jeg tok på meg brillene var at bildekvaliteten er enormt forbedret sammenlignet med Gear VR. Ikke bare kjører GO med høyere oppløsning, men glassene foran skjermen er visst også nye. Nøyaktig hva som har størst effekt på kvalitetsnivået er jeg personlig litt usikker på, men bildet er veldig klart og skarpt. Jeg mener faktisk bildekvaliteten er bedre i Oculus GO enn for eksempel det man får se i Vive-brillene.

En viktig ting å merke seg er at Oculus GO bare har kontroll på hodevinkelen din, så selv om man kan snu seg rundt i den virtuelle virkeligheten kan man ikke bevege seg gjennom den. Dette påvirker spillene mer enn noe annet, ettersom det ikke vil være mulig å sno seg unna prosjektiler eller bøye seg ned for å gå i dekning, slik man kan med både Oculus Rift og HTC Vive.

Spillene er selvfølgelig designet rundt dette, så hvorvidt det er et problem får være opp til den enkelte, men det medfølger også en liten håndkontroller som selvfølgelig brukes til å navigere seg rundt i systemet. I likhet med brillene er det bare vinkelen på kontrolleren som gjelder, men her har de faktisk klart å bruke det de har av data til å simulere hånden din i VR. Dette fungerer bra, og selv om det er lett å se gjennom illusjonen har det mye å si for innlevelsen man kan oppnå.

Et av de artigere spillene som er tilgjengelig for øyeblikket heter Ultrawings, og her fungerer kontrolleren perfekt. Vinkelen du holder den i brukes for å justere flyets styrespak, og for å trykke på knapper i flyet er det så enkelt som å se på dem for så å bruke triggeren på kontrolleren for å aktivere dem. Et annet spill jeg prøvde ut sender deg ut på en berg- og dalbane hvor kontrolleren fungerer som skytevåpen som brukes til å treffe gullmynter. Det er simpelt, men jeg er veldig imponert over hvor bra kontrolleren faktisk fungerer.

Men personlig er det ikke egentlig spillopplevelsene som er mest interessant med Oculus GO, men heller mulighetene for å bruke det til en multimediaplattform. Spesielt det å skulle se film og TV-serier i VR er det jeg har brukt Gear VR mest til, og her står selvfølgelig Oculus GO mye sterkere med mye bedre bildekvalitet.

GO kommer med innebygget videospiller som kan spille av de fleste videofiltyper, og det er selvfølgelig også mulighet for å laste ned diverse apper som Netflix, Hulu og så videre. Både Netflix og den innebygde videospilleren har flere skjermalternativer, men min favoritt plasserer deg i en kinosal med et digert lerret som også støtter 3D-film. Det tilsier at du har de digitalt, og at du overfører dem på forhånd, men dette er den beste måten å se 3D-film på, ettersom man slipper 3D-brillene som gjør bildet noe mørkere i virkeligheten.

Etter å ha koblet dingsen til PC'en ser det ut til å være rundt 23GB med lagringsplass, noe som er mer enn nok for et par filmer uten at man trenger å fjerne spill og annet for å få plass. Jeg regner med at noen av de 23 gigabytene brukes til systemfiler osv, men dette har jeg ikke funnet noe nøyaktig tall på.

Oculus GO har to mangler jeg kan se for meg kan være litt trøblete for noen. Først og fremst finnes det ingen mulighet for å innstille IPD så vidt jeg kan se (interpupillary distance, altså avstanden mellom pupillene dine). For min del har ikke dette påvirket opplevelsen i det hele tatt, og jeg er usikker på om det vil være et problem for noen eller ikke, men det er noe å ha i bakhodet hvis du for eksempel har veldig brede øyne.

En annen mangel er muligheten for å koble til en mer tradisjonell spillkontroller. Dette er noe Gear VR støtter gjennom telefonens bluetooth, men det ser ikke ut som Oculus GO har noen umiddelbar løsning på dette.

Konsekvensen blir at visse spill som fungerer via Gear VR med kontroller ikke vil fungere på GO inntil videre. Minecraft er ett av disse eksemplene, og støttes med andre ord ikke for øyeblikket. Forhåpentligvis kan dette endres på ved at utviklerne tar i bruk den nye kontrolleren, men akkurat det har altså ikke blitt gjort enda. Det må nevnes at dette trolig påvirker veldig få spill, og personlig har jeg ikke funnet noen andre enn Minecraft som ikke støttes enda.

Alt i alt er Oculus GO et veldig godt alternativ til de dyrere VR-produktene, og generelt sett tilbyr GO en mye bedre opplevelse enn Gear VR. Det er også slik Oculus har markedsført produktet, og hvis hensikten var å gjøre terskelen til VR mer overkommelig har de fått til en fulltreffer med GO.