Test: Sandberg X-Plosion Speaker Set 2.1

Når noen nevner «lyd» og «billig» i samme setning, er det lett for lydentusiastene å vende det døve øret til. Saken er at man må betale for god lyd, og uten tilstrekkelig med kapital kan man heller ikke regne med å få noe annet enn kurant lyd. Sandberg har gjort et forsøk på å kombinere disse selverklærte motpolene, for det skal vel ikke være mulig å betale lite for god lyd. Eller?

Tenker man på små høyttalere med god lyd, dukker gjerne navn som Bose, Creative og Logitech opp. Disse er velkjente merkenavn på lydmarkedet, kjent for solide produkter. Med Creative Inspire T3130 som den største direkte konkurrenten til X-Plosion 2.1 har Sandberg store sko og fylle, selv om Sandberg ser ut til å ha en mer ungdommelig baktanke.

X-Plosion 2.1 har et svært delt lydbilde. Høyttalerne takler noen toner og frekvenser bedre enn forventet. På andre punkter sliter de med produksjon av ren og balansert lyd, dithen på et nivå hvor det blir en ubehagelig lytteopplevelse. Hovedsaklig er det diskanten som får disse problemene, særlig i slagere som leverer raske gitarriff og i spill der man ustoppelig serveres skarpe lyder.

Lydkvaliteten i musikken kommer stort sett an på produksjonen til skiva. Lynraske gitarriff i høyere frekvenser trenger ikke høres dårlig ut, men der produksjonen har større fokus på diskant og mindre på bass, bukker gjerne høyttalerne litt under. Jeg vegrer meg fra å skru opp volumet. Det er litt synd, for det er ikke slik at disse høyttalerne ikke kan spille høyt om man vil det, jeg hindres rett og slett av skjærende toner.

Subwooferen sørger for ekstra dybde i musikken. Bassen lyder bra for et så billig høyttalersett, men det er veldig enkelt å bunne lyden i den. Den klarer ikke spille noe særlig lavt i frekvensene. Bassrefleksen som sitter bak på kassa får også noen ganger problemer med å flytte luften. Resultatet blir en dirrelyd som kan skape irritasjon, spesielt om man sitter nærme basskassa.

Der høyttalersettet skinner som mest er i elektronisk og akustisk musikk. Basskassa er i stand til å levere fra seg så det kiler under føttene om man skrur opp volumet på ei låt. Satellitthøyttalerne spiller også svært behagelig i slik musikk. Skal du dermed holde fest og det er manko på lyd som sparker litt fra seg, kan dette absolutt gjøre kvelden hakket fuktigere. Settet fungerer også godkjent til film. De gir åpenbart ingen kinoopplevelse, men gjør jobben bedre enn høyttalere av ymse kvalitet som er innebygd i skjermer.

Designet er nok ikke det mest innbydende. For den stilrene smaksløk blir disse fort noen voldsomme saker, og tydelig er det at rotete gutterom er stedet høyttalerne hører hjemme. Høyttalerne er prydet med avtagbare deksler formet som 'X'-er. Uten disse blir høyttalerne mindre pene. Nakenheten fremhever den begredelige hvite pappen til lydelementene, og sådan hører ikke høyttalerne hjemme på verken gutterom eller i stilren stue.

Høyttalerkabinettene har likevel litt klasse. Satellitthøytalerne er små i størrelse, grå og hvite i front med en svart bakdel. Basskassen har sølvfargede deksler foran og bak mens resten av kabinettet er svart og relativt solid. Foran på høyresiden av basskassen er volumpanelet i matt sølv plassert. Her kan man stille på hovedvolumet, bassen og diskanten. Skruknappene er solid utformet og svært tilgjengelig plassert uten at det forstyrrer for estetikken.

Settet som en helhet er svært plasseringsvennlig. Det er lite i størrelse og krever verken et hav av ledninger eller en egen strømforsyningsboks. Det eneste hinderet er at medfølgende ledninger til både input og output er svært korte. Dette begrenser plasseringen av basskassen til å være nær lydsignalet og satellitthøyttalerne til å være nær subwooferen. Man har mulighet til å skifte ut ledninger som går fra input om det er ønskelig, men ledningen til satellitthøyttaleren er ikke avtagbar. Det samme gjelder også strømledningen som heller ikke er av det lange slaget.

Medfølgende i settet er det en rød og hvit to-veis hannkjønnet RCA-kabel i tillegg til en rød og hvit RCA-kabel som konverteres til 3,5 mm phono-utgang. Kablene gjør det mulig å koble til mye av det som kryper og går av lydelektronikk, blant annet PC, mobiltelefon, forsterkere, og spillkonsoller om man har en to-veis hunnkjønn for rød og hvit RCA-kabel.

I sin helhet tilbyr X-Plosion 2.1 et veldig tosidet lydbilde til en billig penge. Det er noe som skurrer med diskanten, og det er tidvis mangel på behagelig mellomdiskant, alt etter hva man hører på. Subwooferen fungerer godt til å være en del av et billig sett. Designet er diskutabelt, men det er høyst subjektivt. Settet er også enkelt å sette opp og kan bli tatt i bruk med det meste som gir lyd fra seg. Sandberg har gjort et forsøk og resultatet er helt ok. Høyttalerne har en del forbedringspotensiale og det finnes bedre alternativer der ute til den samme prisen, likevel kan det være dette du leter etter om du vil ha billige høyttalere å leke med.