Test: Sony WH-1000XM3

For ikke så lenge siden testet vi Sony WH-H900N, som man nærmest kan kalle lillebroren i familien, et litt billigere headset i serien, som nylig har falt i pris, og gir derfor utrolig mye headset for pengene.

Men WH-H900N er jo... ja, introversjonen, og det vil naturligvis alltid være en litt større interesse for Rolls Royce-modellen, den modellen hvor man ser hva Sony kan gjøre, hvis det ikke er noen hindringer. Sony får den ene prisen etter den andre, og blir hyllet som støyreduksjonens konge. Vi snakker naturligvis om WH-1000XM3 (ja, vi fortsetter med de flatterende produktnavnene).

La oss først og fremst slå fast at det mer anonyme visuelle designspråket så absolutt går igjen her, også selv om denne mer avanserte versjonen koster dobbelt, om ikke tre ganger så mye som det mindre WH-H900N. Vi sitter her med den matte sorte versjonen, og til tross for kobberfargen på støyreduksjonsmikrofonene samt Sony-logoen, så er den uhyre subtil. Det er intet definerende utseende her, som gjør at du kan spotte et sett XM3 flere meter vekk - hvis du synes det er et pluss, så er jo Sony på den rette veien, men vi kunne hatt bruk for et litt mer distinkt utseende. Man kunne eventuelt tatt inspirasjon fra Boses nye 700-serie.

Hodetelefonen kan "knekkes", så den kan være i et medfølgende etui, som forøvrig er enormt lekkert. Det er USB-C-oppladning (endelig), en powerknapp og en knapp dedikert til støyreduksjon, dog som også brukes til å aktivere stemmeassistenten etter eget valg. Altså er selve layoutet identisk, bortsett fra USB-C naturligvis. Det er dog ikke noe minus, da den minimalistiske tilgangen har vist seg å være utrolig allsidig og brukbar. Vi foretrekker dog stadig en slider som powerknapp.

Sony lover 30 timers avspilling, men vi klemte rundt 25 timer ut av en hel oppladning, dog med støyreduksjon slått på. Er det bransjens beste batterilevetid? Nei, men det er så sannelig akseptabelt.

Utover å slå av og på, så opereres resten av funksjonene ved hjelp av touch på den høyre koppens ytterside, og selv om det naturligvis ikke er like responsivt som egentlige knapper, så er det dog lettere å huske en bestemt kommando, sammenliknet med å føle seg frem til den rette knappen.

Men de koster altså rundt 3300 kroner, som er litt mer enn et sett Bose QC35II, og kun få hundre kroner mindre enn Beoplay H9i - altså har vi et sett dyre hodetelefoner her, og inntil videre er det ikke mye grunn til å oppgradere fra WH-H900N, eller er det?

Jo, det er det faktisk, og den første primære grunnen er komfort. For vi har aldri prøvd et sett støyreduserende hodetelefoner, som sitter så tett, men som er så behagelige å ha på. De veier 225 gram, men føles fjærlette for å si det mildt, og takket være den gavmilde bruken av skum på toppen av bøylen strammer de ikke rundt hodet, og det selv etter flere timers bruk - det er ganske sjeldent.

Utover det endte vi opp med å digge støyreduksjonen, en feature som Bose ellers har satt seg ganske tungt på. Mens det vanligvis fortsatt er mulig å høre bittelitt lyd når man slår på funksjonen, så lukkes du fullstendig inne i et sett XM3, og det merkes øyeblikkelig. Mikrofonene gjør en fantastisk jobb med å ikke bare gjengi lyden utenfra, men også å fjerne den, du vet, som de burde gjøre.

Og vi har ikke nevnt selve lyden, men gud de låter fantastisk. Vi vil fortsatt krone H9i som den beste lydopplevelsen på markedet (fortsatt), men de her kommer ganske tett på et sett studiohodetelefoner med en enorm balanse i lydlandskapet. Den er både mer basstung enn Bose QC35II, men uten å miste den klare mellomtonen, som sammen gir en dyp opplevelse.

Sony EH-1000XM3 er nesten vårt favoritt-premium-headset på markedet, nesten. Vi synes fortsatt at designet kan trenge en mindre overhaling, men noe som er vanskelig å argumentere mot er funksjonaliteten her, og på et tettpakket marked, så sier det en del når vi vil anbefale disse like etter et sett H9i.