Test: Steelseries Arctis 1

Steelseries har i sommer introdusert et nytt headset som, når man følger veiledende utsalgspris, er deres billigste. Headsettet står til 599,-, så spørsmålet er hva som har blitt ofret for å få det så billig, og ikke minst hva som ikke er blitt ofret bort.

Det som primært går igjen er grunnkomponenten over dem alle, selve 40mm-enheten, og det omgivende Airweave-stoffet. Ja, du får den samme enheten og samme øreputer som på de store modellene. Du får ikke en integrert mikrofon, men en som kan tas av og på. Til gjengjeld følger det en fin liten splitterkabel med som også øker lengden av din ledning betraktelig. Bruken av ledning gjør også til gjengjeld at headsettet er kompatibelt med alt - med mindre du har en mobiltelefon uten stikk - naturligvis. Husk også at Steelseries lager ganske lange kabler til å begynne med, så du behøver ikke å bekymre deg for lengden på kabelen.

Det du ikke får er suspensjonshodebøylen, men i stedet en standard plastikkbøyle med en pute under. Og ja, selve chassiet på ørekoppene er heller ikke like lekkert - men prisen er altså en helt annen. Til gjengjeld er det en indre bøyle som fortsatt er i stål, så konstruksjonen er overraskende stiv og stabil. Jeg liker personlig de bedre modellene med suspensjonsdesign, spesielt med tanke på at de sitter bedre på ørene, men det er altså ikke så dårlig, så det trekker bare en smule ned på karakterskalaen, og helt ærlig, entry-modellen er jo nødt til å være dårligere enn de øvrige modellene.

Designet er overraskende subtilt. Poeng for det. Nå var det ikke fordi designet er flamboyant, men det er fortsatt samme stil.

Mikrofonen er i lydtester reelt sett identisk med den integrerte i de større modellene, og kvaliteten av denne vil være ganske fin for de fleste. Jeg har ikke noe imot mikrofoner som kan tas av, tvert i mot, så det trekker ikke så mye ned i min bok. Mikrofonkvaliteten er som sagt fin for de fleste, og til prisen, men er det et kritisk punkt for deg, så finnes det bedre. Dens støyreduksjon er ikke helt optimal, den fanger opp vesentlig flere lyder fra rommet rundt deg enn jeg forventet.

Det samme gjelder lyden. Den er åpen, nøytral og vesentlig mer luftig og frekvenslineær enn hva man ellers er vant til med gaming-hodetelefoner. Skuddlyder kommer ganske presist, og det er en fin dynamikk som oppleves med et hurtig stopp etter selv kraftige brak. Det er presisjon i lydbildet - hvilket er ganske smart i spesielt kompetitive spill, men viktigst av alt, så er retningsbestemmelsen som alltid god. Nei, det er ikke surround, og det har man heller ikke bruk for det meste av tiden.

Min eneste vesentlige anke er at det er en fastmontert kabel som er på hodetelefonen, så hvis katten biter over den, eller din stol ruller over kabelen, så trenger du kanskje et nytt headset. Det er volumkontroll og mikrofon mute på siden av ørekoppen, og det er lett tilgjengelig.

Og det er faktisk problemet. Det er ikke umiddelbart den store grunnen til å kjøpe et Arctis 3 eller 5 (med mindre de er på tilbud) i stedet for et Arctis 1, med mindre man vil ha en eller annen meget spesifikk funksjon. For du får ikke noe spesielt ut av det rent lydmessig. Komfortmessig er de tradisjonelle Arctis-headsettene med suspensjon dog vesentlig mer elegante i designet, og også vesentlig mer komfortable, mens Arctis 1 godt kan kreve litt justering, så sitter de andre som de skal første gang. Men de to sekundene ekstra overlever man nok. Også til musikk er Arctis 1 overraskende velfungerende, uansett om det er Slayer eller L:RON:Harald man hører på.

Ja, du kan få noe som er bedre, men det koster en del ekstra, og med dette nye entrylevel headsettet har Steelseries reelt sett gjort deres eget midrangeprogram overflødig. Om det er bra eller dårlig vet jeg ikke.