Test: Zaunkoenig M2K

24gram. Tre knapper. 8000Hz. Zaunkoenig M2K er en liten rakker som leverer flust med teknologi. Denne driverløse musen er per nå verdens letteste gamingmus, og i tillegg den aller minste. Den er laget av karbonfiber, i garasjen til foreldrene til de to tyskerne. Kjøper du en M2K mus er det garantert enten Dominik eller Patrick som har laget den.

Men en slik mus kommer selvsagt ikke uten utfordringer for mange. Den er liten. Ekstremt liten. Den er ikke trådløs da dette ville gjort den for tung. Den har kun tre knapper (høyre, venstre, musehjul). Men hva er det som får mange til å allikevel betale 3000 kroner pluss importkostnader for den? Den er mer presis og raskere enn noen annen.

Jeg må innrømme jeg var skeptisk allerede før jeg mottok M2K i posten fra Zaunkoenig. Dette kan da aldri verden gå tenkte jeg. En så liten mus? Greit nok at jeg foretrekker lette muser, men dette måtte jo bli en utfordring. Skepsisen ble bare enda større da jeg mottok pakken og åpnet esken, en nydelig liten aluminiumseske med en liten folder ved siden som innehold en hilsen fra brødrene selv, og et ekstra PCB-kort for syns skyld. Musen er dandert i midten med kabelen gående rundt den. Så liten, så liten. Jeg blir nesten redd for å ødelegge den bare jeg tar i den, men den bekymringen skal jeg slå tidlig fra meg. Selv om den er liten og lett, er den meget solid.

Bare så det er sagt med en gang, denne musen passer kun til deg som klarer å spille med fingertupp-grepet. Klo- og «palm»-grep kan bare gå og legge seg med en gang. Det er ikke sjanse i havet å få det til å fungere. Det er rett og slett ikke plass. Med en lengde på 79mm, bredde på 60mm og høyde på 29mm sier det seg selv at du skal ha veldig liten hånd for å få til noe annet. For å gjøre det hele komplett er det selvsagt ikke brukt unødvendig vekt på å lage en plate under musen slik at den er helt åpen, og du ser rett inn i alt det tekniske som er å finne innvendig.

Og på innsiden er det mye solid teknologi å finne, og det uten å bruke særlig plass. Her er en fullstendig liste over spesifikasjoner:

Sensor: PixArt 3360
PCB: 1.0mm FR4; 4 lag, gulloverflate
MCU: STM32F7 serien (216 MHz Cortex-M7 kjerne)
USB ratio: 8000 hertz
Standard CPI: 800
Knapper: Omron D2F-01F (Laget i Japan)
Encoder: Alps EC10E1220501 (Laget i Japan)
Forsinkelse på knappene: 0
Kabel: Aramid filler, 4 × 32 AWG (19/44) fortinnet kobbertråd, HDPE isolasjon, 40 AWG spiralskjold, TPU jacket, 1,65m lengde, 2,5 mm totall diameter.
Skall: Aerogradert karbonfiber
Hjul: Keramisk belagt
Museføtter: PTFE med runde kanter, 0,7mm tykke.

Det er med andre ord ikke mangel på teknologi inni denne lille rakkeren, og alt av innstillinger gjøres på selve musen uten bruk av programvare eller lignende. Det gjelder å lese brukermanualen (som finnes kun på nett) nøye for å forstå alle disse tingene, men bruker du tre tusen kroner på en PC-mus vil jeg anslå at det å lese brukermanualen ikke er en stopper.

8000 hertz er helt nydelig for å få presis bevegelse av musen, og de gangene jeg kunne prøve det følte jeg meg som en superhelt med automatvåpen. Dessverre er det ikke alle spill som takler det. Call of Duty: Vanguard klarte det fint, mens Battlefield 2042 fortsatt ikke har støtte for det dessverre. På sistnevnte må jeg ned på 4000 hertz for at det skal fungere, men også dette føles svært presist, og det fikk meg faktisk til å like Battlefield igjen (tro det eller ei).

Jeg skal ikke lyve å si at dette er den beste musen jeg har brukt rent praktisk sett. Til det er den for liten og har for få knapper etter mitt like. Teknisk sett er den derimot noe av det villeste jeg har prøvd, og jeg skulle ønske jeg kunne venne meg til størrelsen bedre. Da tør jeg garantere at jeg hadde blitt en bedre spiller, og vennene mine ville tryglet meg om å bli med på en runde i Caldera hver kveld for å beskytte dem. Dessverre blir det ikke slik denne gangen for min del, men liker du mindre muser er det vanskelig å ikke anbefale den allikevel ut i fra hvor bra den faktisk er.