Det er vanskelig å ikke høres ut som en kynisk, bitter gammel mann når man diskuterer moderne Hollywood og det faktum at resirkulerte ideer ser ut til å bli favorisert over originale. Kreativitet mangler tydeligvis i disse dager, og kanskje det er derfor det ikke er overraskende at en filmatisering av Tetris-historien føltes som et nytt lavmål. Lego, Barbie, Transformers, Hot Wheels og nå dette? Det får deg til å lure på hva som blir det neste, Corn Flakes med Adam Sandler som John Harvey Kellogg?
Kort sagt, jeg nærmet meg Jon S. Bairds filmatisering med en sunn dose skepsis, for selv om den underliggende historien om Henk Rogers og Alexey Pajitnov er genuint interessant, føltes Tetris som et umulig prosjekt på papiret. Situasjonen blir neppe bedre av Taron Egerton i en av filmens hovedroller, som hvordan noen i sitt rette sinn holdt en audition med mannen og lykkelig utbrøt «vi vil ha ham!» Det er for meg et mysterium stort nok til å matche byggingen av pyramidene.
Men ærlig talt, uansett hvor merkelig løs og pinlig oppblåst Tetris kan være i sin håndtering av kildematerialet og hvor over-the-top og nesten karikerte karakterene kan fremstå, var det jævla vanskelig å slutte å smile av det fantastiske, perfekte kaoset som utspilte seg foran øynene mine. Kort sagt, Jon S. Baird har oppnådd det umulige, og gir oss en usedvanlig emosjonell, smart og fartsfylt film krydret med spionasje, kommunisme, intriger og fallende digitale blokker.
Tetris følger den nederlandske spilldesigneren Henk Rogers' søken etter rettighetene til tittelspillet etter uventet å ha fått det demonstrert for ham på Consumer Electronics Show i Las Vegas. Det var eureka-øyeblikket i livet hans, et lyn ut av det blå, og for Henk var det klart: Tetris er fremtiden med et tilsynelatende uendelig salgspotensial. Men hvem har egentlig rettighetene til å publisere tittelen på datamaskiner, arkader og konsoller? Når Nintendo også entrer slagmarken og ber Henk om å organisere de håndholdte rettighetene for dem for deres nye og svært konfidensielle Gameboy, øker innsatsen betraktelig.
Dette er starten på en katt-og-mus-lek, en kamp ikke bare mot klokken, men også mot den britiske utgiveren Mirrorsoft og tredjeparts interessent, Robert Stein. Det er en reise som tar Henk til hjertet av kommunismen, et Sovjetunionen på randen av kollaps der Henk befinner seg på kollisjonskurs med KGB og en uventet venn i Tetris-skaperen Alexey Pajitnov, en mann som er godt klar over potensialet i skapelsen hans, men som også nærer en dyp forakt for sitt hjemland. Det er fyrverkeri i fleng når kulturer og ideologier kolliderer i kampen om Pajitnovs skapelse.
Tetris er en fantastisk velbalansert film, og selv om Jon S. Baird ofte tar seg friheter og oftere enn ikke pynter litt på sannheten, er filmens tolkning av historien en befriende lettbeint en. Taron Egerton skinner som den lidenskapelige Henk hvis liv er revet mellom familie, arbeid og det haiinfiserte kommunistiske vannet i Sovjetunionen. Hans engasjement og sjarm er imponerende, ikke minst under de mange tøffe forhandlingene Henk tvinges inn i med russiske myndigheter. Disse scenene, pussig nok, gir noen av filmens beste øyeblikk av smart småprat, med de ulike partene som hele tiden prøver å overliste hverandre.
Ved siden av Egerton bidrar resten av rollebesetningen også med overbevisende prestasjoner, ikke minst Nikita Efremov som Tetris-skaper Aleksej Pajitnov, men Igor Grabuzov er også sjarmerende herlig som kjeltringen og KGB-sjefen Valentin Trifonov. Toby Jones er som vanlig også fenomenal, og hans tradisjonelt britiske sentimentalitet passer perfekt med karakteren til Robert Stein og frustrasjonene han blir tvunget til å tåle i forhandlinger med kommunistene og den virkelig råtne Robert Maxwell.
Kort sagt, Tetris tilbyr karakterer, konflikter og vennskap som du raskt vil bli virkelig investert i. Antagonistene er designet med akkurat den rette mengden overdrivelse, og Henk og Alexey representerer hjertet av filmen med det som til slutt grenser til ren bromance. Det er to nerders vanvittige, fartsfylte reise mot udødelighet, som blander grå betong med fargerike blokker og moderne popestetikk. Et rasende virvar av kontrollert kaos og glede i det som til syvende og sist er en mindre enn sannferdig, men sensasjonelt spennende fortelling om vennskap.