That's My Boy

Kjære Adam Sandler,

Da That's my Boy var i førproduksjonsfasen og du fikk et utkast til manuset av din agent, tok du deg bryet med å lese det? Ble du imponert? Syntes du det virket som en spennende hyllest til forholdet mellom far og sønn? Til ideen om barnekjendiser? Trodde du at det ville bli en varm og sjarmerende komedie om enormt forskjellige personligheter som må overkomme sine motsetninger og finne et felles grunnlag for å kunne bli venner? Tenkte du at den ville styrke ditt renommé?

Da du leste opp manuset sammen med de andre skuespillerne for første gang, lo dere av vitsene? Eller satt du for deg selv og himlet med øynene? Forsikret regissør Sean Anders deg om at humoren ville ta seg bedre ut på lerretet? Unnskyldte han seg kanskje med at filmen ikke er ment for voksne? Og hvem sa han egentlig at filmen var ment for?

Slo det deg aldri, underveis i filminnspillingen, at Seth Macfarlane allerede hadde laget en hyllest til 80-tallet i filmformat, som også harselerer med en voksen, mistilpasset barndomskjendis med tykk Boston-dialekt og et usunt forhold til rusmidler? Tenkte du at å gjøre filmen din mer harry og mindre sjarmerende ville være nok til å gi den sin egen identitet?

Da du satt i en kinosal i Hollywood og så den ferdige filmen med dine medskuespillere, satt du ved siden av Andy Samberg? Overbeviste du deg selv om at den ålreite dynamikken mellom dere to ville kunne redde filmen? Eller følte du deg brydd av at den avdankede 90-talls rapperen Vanilla Ice på et eller annet vis er et friskt pust blant resten av filmens klisjefylte karaktergalleri?

Jeg skal ikke legge skjul på at filmen din fikk meg til å trekke på smilebåndet ved et par anledninger. Men det ville da ikke ha skadet å faktisk gi den litt innsats? Donny, rollefiguren din, minner meg litt for mye om tilnærmet alle andre roller du har tatt på deg. Han er ikke utelukkende usympatisk, men du gjør det heller ikke lett for meg å like ham. Vanilla Ice føler seg kanskje komfortabel i en film uten varme, men jeg vet at du kan mer enn å spille en hul parodi på dine tidligere roller.

Vi sees sikkert snart igjen.