LIVE
HQ
logo hd live | Embr
See in hd icon
Norsk
Gamereactor
anmeldelser
The Ascent

The Ascent

Neon Giant har levert en ambisiøs cyberpunk-opplevelse, som utmerker seg med sin fyldige og livlige verden.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

I store deler av forrige tiår var CD Projekt Reds Cyberpunk 2077 cyberpunk-spillet vi alle ventet på. Det var en enorm hype rundt tittelen, og etter suksessen til The Witcher 3: Wild Hunt håpet vi alle at det ville levere et spill av lik, om ikke større, kvalitet - men det var ikke tilfellet. Sju måneder etter utgivelsen venter vi fortsatt på det spennende og imponerende cyberpunk-spillet. I dag ønsker Neon Giant, et studio bestående av et lite team av industriveteraner, å fylle det tomrommet med sitt kommende, ambisiøse action-shooter RPG; The Ascent.

HQ

Spillet finner sted i The Ascent Group, en by som eies og drives av et selskap med samme navn. Du spiller som en arbeider som blir kastet ut i et farlig liv etter at selskapet av en ukjent årsak legges ned, noe som gjør at byens forskjellige distrikter må klare seg selv. Under kommando av "stacksjef" Boone (en kriminalsjef, om du vil), tar The Ascent deg gjennom de forskjellige regionene i metropolen for å møte, diskutere og bekjempe rivaliserende gjenger, alt mens du gjør det som trengs for å sikre overlevelse i det dystre distriktet du kaller hjem.

Det er en ganske ordinær cyberpunk-fortelling, der alle, bortsett fra de skitne rike, tar tak for å overleve i en brutal verden. Og The Ascent går et skritt videre i å gjenspeile det, ettersom spillet er satt i den typiske cyberpunk-byen: en viltvoksende, overbefolket metropol plaget av smuss og neonlys. Med andre ord slakker det ikke akkurat på sjangertropene.

The Ascent er likevel ulikt mange cyberpunk-verdener vi har sett i spill før, for det Neon Giant har skapt er en utrolig mangfoldig og levende verden som er full av innhold. Det spiller ingen rolle hvor du våger deg, hver plassering, hver gate og hver minste krik og krok føles som den er laget med den største forsiktighet og presisjon, og det gir en meget overbevisende spillverden. Den mest imponerende delen, som til en viss grad også er en hindring, er skalaen på kartet, da The Ascents verden er ganske stor. Det spiller for det meste fra en isometrisk kameravinkel, noe som betyr at det ikke føles så ekspansivt som en første eller tredjepersons åpen verden, men kartet er så massivt at du vil bruke ganske lang tid bare å forflytte deg mellom steder. Om noe kunne kartet vært en tredjedel mindre og fremdeles føles utrolig tett, men da ville det i hvert fall eliminert den meningsløse vandringen mellom oppdragene.

The AscentThe Ascent

Når det gjelder kampene spiller The Ascent som en "twin-stick shooter", noe som betyr at du får mye flytende action, pent pakket inn i en engasjerende og responsiv pakke. Det spiller ingen rolle om du bruker maskingevær, sidearmer eller overdrevent kraftige våpen, The Ascents kampsystem føles alltid flott å spille. Dog er det ikke særlig enkelt, og måten fiendens AI nærmer seg for å kjempe mot deg fremhever dette, men det er nådeløst morsomt å spille og gir deg mange muligheter til å takle kampscenarier annerledes.

Siden vi først er inne på temaet fiender, har The Ascent en rekke slemminger som ikke vil nøle med å drepe deg. De fleste bruker et eller annen form for avstandsvåpen og vil bruke dekkesystemet, som i utgangspunktet lar deg gjemme deg og skyte uten å være åpen for å ta skade, til deres fordel. De mer robuste nærkampsfiendene foretrekker å storme deg og tvinge deg til å holde deg på farten, noe som gjør kampene enda mer utfordrende, da de gjerne gir en "bullet-hell"-lignende opplevelse. På toppen av dette har du bosskampene, som for så vidt er ganske sjeldne, men som til gjengjeld byr på de vanskeligste og mest givende konfrontasjonene. Alle bossene har sine egne, unike mekanikker, og vil trolig drepe deg et par ganger før du klarer å felle dem, men kampene er alltid actionfylte, engasjerende og spennende å gjennomføre.

Det er faktisk verdt å påpeke at The Ascent ikke er et enkelt spill i noen forstand. De første timene vil tvinge deg til å tenke annerledes, men de forskjellige vanskelighetsgradene og bratte læringskurvene vil sikre at du dør ofte. Og det er ingenting i veien med dette, selv om kurven kunne vært betydelig mindre bratt og fremdeles føles givende og utfordrende. Det er den slags design som kan bomme fullstendig og være utrolig frustrerende, men hvis du kan ta i mot denne "hardcore"-naturen, gir The Ascent deg en absolutt overbevisende skytteropplevelse.

The Ascent

Det er derimot mer med dette spillet enn bare kamper, da The Ascent også har en rekke RPG-elementer. Karakteren din kan oppgraderes på en rekke måter for å passe den spillestilen du foretrekker. Mellom å investere ferdighetspoeng i kjerneegenskaper som øker karakterens stats (dvs. våpennøyaktighet, helse eller kritisk treffsjanse, bare for å nevne noe), har spillet også en bred tilpasningsmeny som lar deg velge våpen, rustning og utvidelser som karakteren din skal bruke. Alle disse kan plyndres eller kjøpes i spillverdenen, og hver påvirker betydelig hvordan kampene utspiller seg. Liker du for eksempel å løpe og skyte, bør du bruke ferdighetspoeng for å forbedre din unnvikelse, mens du tar i bruk lettere våpen som SMG og håndkanoner.

Dette RPG-systemet er bredt nok til å gi spilleren mye variasjon, uten at det føles overveldende eller forvirrende, det er det stort sett kartet som står for. Som jeg nevnte tidligere er The Ascent ganske stort, og det er mange steder å utforske. Men verdenskartet er ganske komplekst og det kan ofte føles som om du trenger en grad i kartografi for å komme deg rundt. Om noe bør du lene deg på oppdragsmarkøren for å komme deg rundt, siden den er mye lettere å følge.

Faktisk kan dette poenget spores tilbake til kjernepositivene og negativene i dette spillet. Det Neon Giant har levert med The Ascent er et virkelig ambisiøst prosjekt som stort sett treffer de rette punktene. Det er helt fantastisk og verdenen føles like levende og 'cyberpunky' som det vi alle håpet skulle leveres i Cyberpunk 2077. Vanskelighetsgraden får meg til å tenke at det kan slite med å beholde de spillerne som er på jakt etter en mer avrundet opplevelse, men en "hardcore" tilnærming passer også godt inn i den verden som utvikleren har brakt til live. Og av den grunn er det vanskelig å se på dette spillet, som igjen er skapt av et lite indie-team, som noe annet enn virkelig imponerende.

The Ascent
The AscentThe AscentThe Ascent
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
En massiv verden som føles virkelig levende. Kampene er flytende og engasjerende. RPG-alternativene gir spillerne mange muligheter til å bygge på den måten som best passer dem.
-
Vanskelighetsgraden kan være skremmende. Verdenen er tidvis litt stor for sitt eget beste.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.