The Club

Skal vi gå i Segas nye klubb? Nei, det er nok ikke å anbefale. Spesielt ikke når klubben setter et våpen i hendene på deg og tvinger deg til en storslakt. Utvikleren Bizarre Creations har levd opp til sitt navn og skapt en synisk fond til beat 'em up-skytespillet The Club.

Historien i The Club handler om et selskap som i sann Da Vinci-koden-stil er både topphemmelig og innflytelserikt. Klubbmedlemmene setter opp dødelige kamper mellom diverse mennesker, mest for at de føler for det og sikkert vil gjøre en del sadistiske mer tilfredse.

Åtte karakterer har på ulike måter kommet for å delta i klubbens dødskamper og din oppgave er at som en av de overleve så lenge som mulig. Deltakerne, eller skal vi kalle de gladiatorne har veldig suspekte bakgrunnshistorier og personligheter. Her finnes den råbarkede russeren Dragov med leiemord på sin CV.

Seager er en adrenalinbefengt våghals som har blitt utplukket på bungiejump og har søkt seg til The Club. Her finnes også en ung japansk jente som ser ut til å høre hjemme i en søt anime-film. Alle karakterer har sine respektive styrker og svakheter når det kommer til kjapphet, kraft og favorittvåpen.

Påvirkningene utenfra til The Club er tydelige og mange. Bizarre Creations ser ut til å ha sett en god del på filmer som The Running Man, The Cube og Saw for å få til den desperate og blodige tonen som vi alle liker ettersom vi ikke vil fremstå som pyser. Det er et godt prøvd men også effektivt fortellerknep som føles friskere enn å bare bruke en gjeng anonyme tøffinger i et tøft miljø.

For å komme deg viere i The Club gjelder det å samle sammen tilstrekkelig med poeng. Du kan klare banene uten en høy poengscore, men da låses ikke neste bane opp. Hvordan får man poengene da? Jo, selvsagt må du drepe fiender, men det gjelder også å drepe de med stil. Et skudd i hodet (passer sniperen Bernt veldig godt) gir f.eks. bedre poeng enn et skudd i foten og om du dessuten legger til noen fete moves får du en enda høyere poengscore.

Det gjelder også å ikke slappe av når du ikke har så mange fiender; tvert imot er kjapp og regelrett dreping mye bedre for poengene (og sikkert også spillgleden). Lengst ned til høyre av skjermen finnes en "mordmåler" som viser hvor mye tid du har igjen før du bør drepe en ny motstander.

Det er med andre ord at motstanden består av kvantitet og ikke kvalitet. Ettersom The Club er så poengbasert kommer vi til å spille banene mange, mange ganger for å få den perfekte runden med mest poeng. Fremgang krever tross alt at man vet nøyaktig hvor fiendene vil dukke opp. Hvordan dette kommer til å påvirke flyten i spillet gjenstår å se. De arrangerte kampene befinner seg i åtte områder spredd over hele verden. Her finnes blant annet en bunker, et vakkert gods, en jerngruve og et fengsel.

Fiendene er bedre på å være mange enn å gjøre en god jobb. Kanonmaten består av ulike "guys" som Bizarre Creations kaller de; alt fra "Pistol Guy" til tøffingen "Minigun Guy". Kuulest er uten tvil "Bonus Guy", en med bar overkropp og rødt hår som gir deg ekstra poeng om du nå skulle ta livet av han når han dukker opp.

Alt handler om å overleve i The Club, men opplevelsen skifter litt ettersom spillet er oppdelt i fem ulike spilldeler. I Sprint må du helt enkelt nå slutten av en bane uten å dø. Gauntlet og Time Attack er tidsbaserte og i den sistnevnte samler du sammen ekstra tid gjennom å drepe. I Siege og Survivor er du mer stillestående og angripes av horder med fiender.

The Club har en historie som vi har sett det hvite lerretet mange ganger tidligere, men som spill føles det faktisk ganske så friskt. Et slåssespill der vi bruker våpen istedet for nevene er ingen dum spillidé og Bizarre Creations digre bilspillerfaring snakker også om en unik sjangerblandning. The Club kan like gjerne bli monotont og banalt. The Club kan også bli en arkadeskjønn actionopplevelse full av spillglede.