The Eternal Life of Goldman er et plattformspill du virkelig ikke bør gå glipp av

Jeg elsker tegneserier. Jeg husker da onkelen min passet meg, og jeg hadde fri tilgang til VHS-kassettene hans, og noen av dem var rene perlene. Han hadde for eksempel spilt inn mange gamle tegnefilmer, og min favoritt var den evig egoistiske Toms kamp mot Jerry. Jeg elsket den vakre replikken og personligheten i disse gamle filmene. Den kjærligheten har jeg fortsatt, men mest når jeg støter på spill som har de samme kvalitetene. Det fant jeg i The Eternal Life of Goldman, som er magisk i sitt uttrykk og samtidig et ganske habilt plattformspill, utviklet av Weappy Studio og utgitt av THQ Nordic. Jeg fikk tilgang til demoen, som kan spilles på Steam nå, litt før dere andre, og her er mine erfaringer.

The Eternal Life of Goldman handler om den eldre herremannen Goldman, som jeg raskt kom til å assosiere med onkel Joakim fra Duck Tales, ettersom han er en gammel mann med stokk. Denne stokken kan brukes til mange ting, men det viktigste er nok at hvis du hopper og trykker på en knapp, kan du bruke den som et våpen, i Shovel Knight-stil (og Duck Tales), ettersom måten du skader fiender på, er ved å hoppe oppå dem med stokken. Så det er bare å hoppe på mange av de vanlige skapningene og så gjøre den kengurulignende bevegelsen ned på hodet til skapningene du møter på din vei.

Det kule er at stokken kan utvides med andre funksjoner. Stokken er delt i tre deler; den øverste delen har et håndtak som blant annet kan brukes til å henge seg fast i ringer rundt om i banene. Det finnes for eksempel seksjoner der du må bruke den til å komme deg forbi skarpe hindringer ved å henge på ballonger som flyter frem og tilbake. Hvis du velger en annen funksjon, kan du bruke stokken til å forårsake skade, og den midterste delen kan også byttes ut, slik at du kan velge mellom ulike varianter som enten ikke hopper like høyt, men som kan brukes til visse gåter i spillet, eller en metallversjon som får deg høyere opp, men som ikke kan brukes til de samme oppgavene. Den siste delen av pinnen kan også brukes på forskjellige måter, men jeg tror du begynner å forstå hva spillsløyfen handler om. Det minner ganske mye om de nevnte Duck Tales-opplevelsene på de eldre Nintendo-plattformene på 80- og 90-tallet, og også litt som Shovel Knight, der det er en spade og ikke en pinne du hopper rundt med på denne måten. Det blir sikkert mange flere muligheter til å utvide pinnen i fullversjonen av The Eternal Life of Goldman, men jeg hadde bare tilgang til halvannen time av spillet.

Jeg døde mye i begynnelsen fordi jeg måtte venne meg til det, men jeg fikk ganske fort taket på det. Når du kjeder sammen flere hopp og kombinerer det med fiendenes bevegelser, og hopper rundt som en glad loppe, føles det faktisk perfekt.

Og omgivelsene du hopper rundt i er superkule. Historien i The Eternal Life of Goldman fortelles av en mor til barnet sitt. Jeg er ikke helt sikker på kjønnet, men det spiller egentlig ingen rolle. Hun forteller om den eldre herremannen Goldman, som i hennes øyne er en stor helt. I tillegg kan Goldman selv snakke med mange av figurene i spillet mens han beveger seg gjennom de ekstremt vakre omgivelsene. Den håndtegnede grafikken er fabelaktig å se på og er laget som klassisk ramme-for-ramme-animasjon. Det første du legger merke til når du starter spillet, er at kameraet kjører gjennom en masse trær der du ser kameleoner og varaner krype rundt, nydelig håndtegnet, mens kameraet zoomer inn på øygruppen der Goldman befinner seg. Jeg vet at referansen til Cuphead er ganske åpenbar, men det er nivået av kunstnerskap og visuell kvalitet vi snakker om her. Det er utrolig vakkert.

Når du hopper rundt på de mange nivåene, er det så mange detaljer at det nesten blir distraherende. Det er noe som skjer i forgrunnen, noe i bakgrunnen og noe i mellomgrunnen der du beveger deg rundt. Du ser fugler som flyr forbi, vulkaner som spyr ut magma og lava, og i forgrunnen kan du for eksempel se en edderkopp som spinner nettet sitt. Det føles nesten som å spille en levende tegnefilm. Jeg nøt hvert minutt av spillet, og kombinert med det faktum at selve plattformspilldesignen er virkelig godt utført, gjør det at jeg virkelig ser frem til dette lille, men flotte spillet.

Kontrollene i seg selv er midt i blinken. De er superpresise og responsive, noe som også er nødvendig fordi spillet til tider er ganske vanskelig. På den annen side er det også ganske tilgivende når det gjelder sjekkpunkter, slik at du ikke blir kastet for langt tilbake når du dør. Hvis du er en middelmådig plattformspiller som meg, kommer du til å dø. Det kan jeg nesten garantere. Spillet er delt inn i små områder, og hvert av dem fungerer som et lite puslespill som du må løse, enten ved å bruke stokken kreativt eller ved å komme deg forbi noen virkelig vanskelige og farlige seksjoner med presis plattformspilldesign. Jeg liker veldig godt hvordan The Eternal Life of Goldman lar deg gjenta de samme små sekvensene helt til du knekker koden. For eksempel finnes det merkelige skapninger som skyter deg opp i luften hvis du hopper på dem, og som dytter deg ned i bakken hvis du trykker ned i stedet. Samtidig prøver giftige ballonger og andre merkelige skapninger å ta livet av deg, så du må hele tiden finne på nye små strategier. Når du endelig når frem til en av de mange føniksene som fungerer som sjekkpunkter, er det både nervepirrende og enormt tilfredsstillende.

Hvis det er én ting jeg gjerne skulle sett endret i fullversjonen av The Eternal Life of Goldman, så er det de lange tekstbaserte samtalene. De er ganske vanskelige å lese på en 4K-skjerm, og de er så lange at jeg flere ganger mistet konsentrasjonen og bare klikket videre for å komme tilbake til plattformdelen. Jeg tror ikke det er meningen. Jeg håper virkelig at Weappy Studio enten legger til stemmeskuespill eller i det minste muligheten for større tekst, da det ville gjort opplevelsen betydelig bedre for meg. Men bortsett fra det har jeg ikke så mye å klage på. Jeg er ekstremt begeistret for spillet, og nå som alle kan prøve demoen gratis på Steam, vil jeg absolutt anbefale å gi The Eternal Life of Goldman en sjanse hvis du har den minste forkjærlighet for håndtegnet grafikk og klassisk plattformspilldesign.